Skrevet av: Håvard Linnerud, Proman. 9.7.20
Covid-19 har bydd på en rekke utfordringer for de aller fleste. Vi står ovenfor en helt ny situasjon som ingen helt vet hvordan vi skal takle. Avklaringen som kommer fra regjeringen, gir ingen klare svar på hva vi kan forvente med tanke på tiden som kommer. Det er for oss studenter, som alle andre, en krevende situasjon som endrer hvordan hverdagen vår foregår betraktelig.
Restriksjonene som setter grenser på hvordan samarbeid utføres har bydd på en del utfordringer vi aldri så for oss som en problemstilling. Den virtuelle overgangen har for mange betydd å miste kommunikasjonen med venner og bekjente som de ellers hadde møtt i skolens ganger eller i idrettshallens garderober. Ensomheten blandet med den uforutsigbare eksamenstiden har bydd på en stor mental utfordring der påkjenningene så langt har krevd enormt med mot og viljestyrke. Samtidig så har det vært gledelig å kunne være den første generasjonen som kan sitte alene i stuen sin, men delta på en folksom fest med gode venner.
Selv oppfattet jeg ikke alvoret i pandemien før restriksjonene strammet inn og endret livet mitt. Det var rett og slett utenkelig at ryktet om en flaggermussuppe fra Kina skulle ende opp med å snu verden på hodet. Dette innebar at eksamen ble omgjort til en form som er både uviss og helt ny for både oss og alle våre lærere. Når vi omsider fikk informasjon angående forventet utførelse av eksamen, så føltes det allerede for sent med tanke på gjenstående tid. Når tiden er knapp hjelper det ofte å snakke med sine medstudenter for å rydde hodet og komme seg tilbake på track. Dette viste seg å være krevende å gjøre virtuelt og endte for mange opp som enda et stressmoment.
Semesteret har virkelig vært en prøve på hva en god for og spesielt tydelig ble det da «ansvarlig for egen læring» for meg fikk en ny betydning. Oppfølgingen fra skolen ble for mange litt for snurt, og å tilegne seg korrekt og målrettede tilbakemeldinger og informasjon ble en krevende affære. I noen av fagene ble det valgt å kutte forelesningene, men man forventet det samme av studentene på eksamen. Dette skapte en del frustrasjon fra studentenes side, selv om det er forståelig at det er krevende fra lærernes perspektiv også. Selve utførelsen av eksamen føltes for min egen del ikke ut som en eksamen – alvoret ble ikke like tydelig som når en må stresse bort til eksamens-kontoret i en stappfull buss på morgenkvisten. Sjarmen ble rett og slett borte. Samtidig føler man på en trang til å se medstudentene sine en siste gang før en velfortjent ferie, dette ofte i form av en skikkelig eksamensfest. I skrivende stund sitter jeg enda med en følelse av at semesteret ikke er ferdig, og at jeg skal tilbake for å fullføre etter sommerferien….
"Proman": Linjeforeningen for NTNUs masterstudium dedikert til prosjektledelse, M.Sc Project Management. Studentene har fra før en teknisk bachelorgrad og fordyper seg i temaer innenfor prosjektledelse som passer deres tidligere utdanning.