INPRO: Ny kunnskap om prosjekter

I fire år har ansatte i Veidekke sammen med flere samarbeidspartnere jobbet i forsknings og utviklings-prosjektet INPRO – «Integrert metodikk for prosjekteringsledelse». Formålet er å øke kompetansen innen prosjektarbeid. Rapporten tar for seg flere temaer knyttet til prosjekteringsledelse, blant annet suksessfaktorer i tidligfasen, kommunikasjon mellom prosjektering og produksjon, forbedring av prosjektprosessen, og viktigheten av læring og kunnskapsoverføring i prosjekter. For å lese mer, se hele sluttrapporten her.

Deler av prosjektgruppa

Den avgjørende fasen i byggeprosjekter
Kompleksiteten i prosjektene øker med nye krav til energi og bærekraft, ny teknologi skal tilpasses og bransjen utfordres stadig i forhold til produktivitet og kvalitet. For å lykkes med å svare på disse utfordringene må grepene tas tidlig i prosjektet. I tidligfasen har man størst påvirkningsmulighet på prosjektet, men denne fasen også sett på som den mest krevende å lede. Det er her grunnlaget for verdiskaping både for eier og øvrige aktører i prosjektet blir lagt. Prosjektledelse i tidligfasen er avgjørende, og Ph.d-stipendiat Vegard Knotten har identifisert 10 suksessfaktorer for tidligfasen: kommunikasjon, beslutninger, planlegging, kunde, grensesnitt, team, risiko, kunnskapsstyring, HMS-fokus og evaluering.

Kommunikasjon, den aller viktigste suksessfaktoren
22 prosjekteringsledere har rangerte de 10 suksessfaktorene, der kommunikasjon kom ut som den viktigste. Kommunikasjon er selve driveren i byggeprosjekter og avgjørende for prosjektets suksess. Ph.d-stipendiat Fredrik Svalestuen har i rapporten sett nærmere på kommunikasjon mellom prosjektering og produksjon i byggeprosjekter. Og legger vekt på viktigheten av at informasjonen treffer de den er tiltenkt, i et format som er best egnet og gjennom en kommunikasjonskanal som er åpen for direkte tilbakemelding.

Forbedring av prosjekteringsprosessen underveis i prosjektet
Videre i rapporten blir det tatt opp hvordan man kan oppnå evaluering underveis i prosjektet og ikke bare ved prosjektslutt. Vegard Knotten har sett på bruken av gjensidig evaluering. Det er en forbedringsprosess som fokuserer på at alle de viktigste aktørene i prosjekteringsprosessen skal få mene noe om hverandre og hvordan man jobber for å nå prosjektets mål. Dette krever at prosjekteringsteamet har satt seg noen felles mål, at det er en vilje til forbedring samt at det planlegges for forbedringsarbeid på lik linje med annet arbeid i prosjekteringsprosessen.

Læring og kunnskapsoverføring på tvers av disipliner
Rapporten og arbeidet har gitt ny kunnskap om viktigheten av kunnskapsoverføring. I prosjektering av komplekse prosjekter er etablering av felles arenaer for læring på tvers av disipliner viktig. Der det vektlegges en prosjekteringsledelse med læringsperspektiv som legger opp til strukturer med tett kontakt og felles modning på tverrfaglige problemer. Bruk av arbeidspakker, sprinter og selvorganiserte grupper er noen av metodene brukt for å legge til rette for god læring og kunnskapsoverføring.

En mer effektiv kompleksitetshåndtering
Andre tema som blir belyst i rapporten er blant annet samhandling. Lars Andersen har sett på hvordan samhandling kan koordineres og håndtere kompleksitet mer effektiv enn en top-down styring.