Etter et halvannet års pause fra det aller meste av fysiske møteplasser i Prosjekt Norge ble det avholdt partnersamling på Thon Hotel Vettre i Asker

Omlag trettifem deltakere så tidvis ut som ungkyr på vårslipp, med livlige diskusjoner under både gruppearbeid og pauser, store smil over å møtes igjen og meget god stemning under måltider. Det ble også servert gode presentasjoner, som innledninger til gruppearbeid. Styreleder i Prosjekt Norge, Linda Sunde Eriksen,  og senterleder Bjørn Andersen åpnet samlingen.

Klimaavtrykk vil prege våre fremtidige prosjekter

Bjørn Kjærand Haugland, Skift, satte tonen for samlingen, som hadde bærekraft i prosjekter som tema, ved å si at «Dette tiåret vil endre alt i alle bedrifter; forretningsmodeller, regulering, perspektiver, osv.». Problemet er anerkjent, vi trenger nå konkrete løsninger, og han sammenliknet hvert eneste av de sytten bærekraftsmålene til FN med romkappløpet etter Sputnik-krisen i 1957. Vi forstår gjerne dette intellektuelt, men det skjer lite i praksis, derfor må vi, i ordene til Hauglands tidligere danske sjef få «fyr i røven». Derfor er Skift ikke en tenketank, men en «gjøretank». Ett mulig forskningstema han pekte på, som vi i Prosjekt Norge bør merke oss, er at det mangler modeller for helhetlig vurdering av bærekraften i ulike tiltak.

Gruppearbeid i kjølvannet av innledningen

Med Hauglands innledning som inspirasjon diskuterte fem arbeidsgrupper følgende spørsmål:

Hvordan kan dine prosjekter redusere klimaavtrykkene

Hvordan vil krav til bærekraft og digitalisering endre hvordan vi utformer og bygger – diskuter de forskjellige konsekvensene innen

  • formålsbygg
  • transportinfrastruktur
  • annen infrastruktur?

Styrer teknologien utviklingen eller styrer utviklingen teknologien?

Dette skapte mange gode diskusjoner, men det vil føre for langt å gjengi disse her. Én av gruppene utviklet dog en liste med 10 grep for prosjektgjennomføring for bærekraftige prosjekter, som tjener som en god oppsummering:

Ikke still mer krav enn nødvendig – la leverandørene komme med gode løsninger

  1. Åpne for kreativitet
  2. Ha gode kriterier for å måle at målene i prosjektet er nådd
  3. Bidra til kunnskapsutvikling i markedet/ ved anskaffelsen
  4. Krav å strekke seg etter
  5. Incentiver
  6. Tidliginvolvering
  7. Bruk regelverket klokt
  8. Risikostyring/ Kontraktsoppfølging
  9. Gode verktøy for oppfølging

Entreprisekontrakter og bærekraft – hvordan sikre at avtalte miljøkvaliteter leveres

Advokat Knud Jacob Knudsen, Arntzen de Besche, redegjorde for at det er svært mange traktater, lover, forskrifter, osv. som berører prosjektvirksomhet, forvaltet av mange ulike enheter. Noen av disse fremmer mer miljøvennlige prosjekter, andre hindrer dette. Noen aktører lager egne bestemmelser, f.eks. om bruk av tropisk tømmer, noe som gir stor variasjon og lite standardisering. Et annet virkemiddel er miljøsertifisering, som BREEAM og CEEQUAL, kan være «grønnnvasking», men også et effektivt virkemiddel, spesielt ved høyere sertifikater. I kontraktene gir bærekraft seg utslag i påfallende korte bestemmelser, men også eksempler på mer innovative incentiver gjennom bonus/malus, vinklet mot områder som byggherren mener er viktige. Han mener løsninger fremover vil være:

  • Strengere offentlige miljøkrav
  • Rettslig avklaring og utvikling
  • Samordning av offentlige og private krav
  • Klarere avtalereguleringer

Konkurranse i grupper: Foreslå et fremtidig transportsystem mellom Arendal og Oslo, med en balanse mellom bærekraft, miljø og kostnad

Dette var ment å være en blanding av en «seriøs utredning» og en mer «humoristisk vinkling», og det var understreket at alle mulige transportmidler kunne inkluderes. Resultatet var både kreative multimediapresentasjoner av løsningsforslagene og stor variasjon i løsningene (forfatteren av sammendraget hadde en intensjon om å sortere forslagene ut fra grad av realisme, men dette viste seg i praksis umulig):

  • Teleportasjon fra sted til sted
  • «Perle», en kjede av autonome kjøretøy der «perler» kan koples til og fra underveis
  • Hyperloop midt i den eksisterende E18-trasseen
  • Personlig container i eksisterende infrastruktur, basert på en app for bestilling
  • Virtuelle reiser, der destinasjonene er tilrettelagt for «besøk» som en virtuell verden ved bruk av VR-briller

En jury, bestående av Jan-Henry Hansen, OPAK, Ole Jonny Klakegg, NTNU og Harald Lundqvist, Avinor, vurderte forslagene, men var ikke i stand til å utpeke bare én vinner; «alle var vinnere».

Sirkulærøkonomi
(Workshop)

Preben Carlsen, GoGood, ga dels en del grelle eksempler på hvordan samfunnet generelt og ulike bransjer er rigget for overforbruk og «bruk-og-kast», med store, negative konsekvenser for klima og miljø – forbruksøkonomien driver klimaendringer, 60% av utslippene, 80% av vannforbruket. Han oppfordret til å legge mer om til ombruk (forbrukeradferd til ombrukeradferd) og en «reperasjonsindustri», noe GoGood har gjennomført interessante pilotprosjekter om, som en abonnementsordning for kontormøbler. De færreste verdikjedene/kanalene klarer å levere BÅDE kvalitet, pris og bærekraft, de fleste lykkes bare med to av tre. Det må forventes at EU/andre myndigheter vil kreve at produsentene legger til rette for flere brukssykler og kan dokumentere at disse benyttes.

Gruppearbeid i kjølvannet av innledningen

Basert på den såkalte «bærekraftstrappen», lagd av Per Espen Stoknes ved BI, ble gruppene bedt om å fokusere på grønne innkjøp og besvare spørsmålet: Hvordan kan BAE-næringen bruke innkjøpsmuskelen til å stimulere utviklingen av nye og sirkulære løsninger?

Igjen utløste innledningen mange gode diskusjoner, som det vil føre for langt å gjengi her. Noen ideer kom dog opp som kan være kimer til nye FoU-initiativ:

  • Gjenbruk av materialer, det mangler en «bruktbørs» og byggherrer må etterspørre/kreve/premiere produkter basert på gjenbrukt materiale
  • Etablere en sirkulær innkjøpsallianse, enten bare for offentlige byggherrer eller også private
  • Be om (reelle) klimaregnskap for innkjøpene, vil også kunne vri leverandørene og deres verdikjeder i riktig retning
  • Implementere nye incentiver overfor leverandører, f.eks. betale bare for det som faktisk er installert

Stor takk til alle deltakere og involverte! Vi gleder oss til neste treff.

Forfatter:Bjørn Andersen