Riksadvokaten uttaler i Rundskriv nr. 1/2019 at: «Arbeidslivskriminalitet utgjør en alvorlig trussel mot både arbeidstakere, virksomheter og samfunnet som sådan. Mye tyder på at den er blitt grovere, mer omfattende og sammensatt».

To tidligere forskningsprosjekt utført i regi av Prosjekt Norges BAE-program har de siste årene utforsket utfordringer som slik kriminalitet byr på innen BAE-næringen. Som en omfattende litteraturstudie (Lohne et al., 2019) imidlertid har dokumentert, er det gjennomført overraskende få arbeider på sammenhengen mellom arbeidslivskriminalitet og HMS-utfordringer, nasjonalt som internasjonalt.

Noen eksempler finnes. Hämäläinen (2009) analyserte underrapporteringen av farlige arbeidsforhold knyttet til arbeidsinnvandrere i Finland. Ulykkene disse kom ut for ble typisk ikke inkludert i offisielle oversikter over arbeidsulykker.

Millward (2016) analyserte infrastrukturprosjektene knyttet til World Cup 2022 i Qatar og pekte på at et stort antall arbeidsinnvandrere ble skadd eller omkom.

Marin et al. (2015) fant at spanskættede arbeidere innen bygg og anlegg sør i USA opplevde et særlig dårlig sikkerhetsklima. Díaz Fuentes et al. (2016) fant at flertallet arbeidsgivere innen bygg og anlegg i New Orleans, Lousiana, ikke tilbød tilstrekkelig sikkerhetsutstyr eller helseforsikring til sine arbeidstakere, og truet med å avskjedige latinamerikanske arbeidsinnvandrere som etterspurte dette. Teran et al. (2015) studerte tiltak for fallsikring blant latinamerikanske arbeidere i USA. Resultatene av studien viste at økonomiske forhold, i sammenheng med manglende håndhevelse av regelverk er den viktigste årsaken til fallulykker. En studie av Fardhosseini og Esmaeili (2016) undersøkte stoffmisbruk sett i sammenheng med arbeidernes sikkerhet, og utarbeidet deretter en rekke retningslinjer for sikkerhetsledere, med formål å beskytte arbeidere fra ulykker som følge av misbruk.

Ivensky (2015) konkluderte med at mer klarhet omkring temaet er nødvendig for å på sikt kunne skape tryggere byggeplasser. Mangelen på forskning innen HMS-svikt i et kriminalitetsperspektiv er slik overraskende, særlig i lys av at rapporter slik som CIOB (2009) har fastslått at dette er blant de hyppigste kriminelle aktivitetene i bygg- og anleggsbransjen. Vi har så langt ikke funnet undersøkelser fra Norge som tar for seg slike utfordringer.

Formål

Ut fra gjennomgangen av eksisterende forskning synes det rimelig å anta at kriminell aktivitet i BAE-næringen medfører utfordringer knyttet til HMS. Ut fra tidligere kartlegginger er det imidlertid ikke mulig å anslå hvilken effekt slik aktivitet faktisk har. Prosjektet søker å identifisere av hvilke konkrete effekter kriminell aktivitet faktisk har på HMS-utfordringer i byggebransjen.

Prosjektets formål er konkretisert gjennom fire nøkkelaspekter:

• Å kartlegge de viktigste årsakene som fremmer kriminell HMS.
• Å forstå hvilke praksiser og strukturer som muliggjør kriminell HMS i næringen
• Å forstå hvorfor slik praksis synes akseptert blant toneangivende aktører.
• Å benytte funn fra forskningsprosjektet til å fremme tiltak for å forbedre prosessene i næringen.

Prosjektet må forstås i lys av et forebyggende perspektiv, og har dermed i hovedsak indirekte nytteverdi. Problemenes omfang, signaler fra bransje og myndigheter, samt den begrensede forskningsinnsatsen tilsier imidlertid at allerede en slik vil ha betydelig effekt. Kilder internasjonalt anslår omfanget av svart/illegal økonomi i BAE-næringen til å omfatte mellom 10 og 40 % av omsetning. For Norges vedkommende tilsvarer laveste anslag et gjennomsnittlig forsvarsbudsjett.

Hovedmålet med prosjektet er å samle empiri om situasjonen knyttet til sammenhengen mellom kriminalitet i BAE-næringen og hvilke HMS-utfordringer dette skaper. Feltet er særs lite utforsket, og vi trenger grundige analyser for på et senere tidspunkt å kunne iverksette hensiktsmessige tiltak.

Moderne BAE-prosjekters kompleksitet gjør at prosjektet ikke bare begrenser seg til den tradisjonelle byggenæringen, men formålet er at funnene skal ha høy relevans for næringen.

 

Kontakt:  Jardar Lohne (jardar.lohne@ntnu.no)