Forutseende sikkerhetsindikatorer i bygg- og anleggsbransjen

Utvikling av ledende sikkerhetsindikatorer i BA-bransjen

Prosjektet har utviklet sett av forutseende sikkerhetsindikatorer i BA-bransjen. Indikatorene som er utviklet gir mål på en organisasjons evne til å ha kontroll på farekilder før hendelser og tap inntreffer.  Det 1-årige prosjektet har vært et samarbeidsprosjekt mellom Prosjekt Norge ved BAE-programmet, Regionalt verneombundsfond (RVO-fondet), Institutt for bygg, anlegg og transport (NTNU) og Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (NTNU).

Bakgrunn

De siste sju årene har det omkommet i snitt ni personer per år i bygg- og anleggsbransjen i Norge. Til tross for et økt fokus på sikkerhetsarbeid i bransjen de siste årene, har bransjen fortsatt en høy skadestatistikk sammenlignet med andre bransjer. I 2015 var det 12,0 arbeidsskader per 1000 ansatte som er godt over gjennomsnittet for alle norske yrkesaktive.

En av metodene i det systematiske sikkerhetsarbeidet i BA-prosjekter er å måle sikkerhetsprestasjonen med bruk av sikkerhetsindikatorer. I forskningsprosjektet er en sikkerhetsindikator definert som et mål på en organisasjons evne til å kontrollere farekilder som kan lede til hendelser og tap. Sikkerhetsindikatorer gir underlag for beslutninger om tiltak dersom fastsatte mål ikke er møtt.

Bransjen har tradisjonelt i stor grad preget av tapsbaserte indikatorer som måler organisasjonens evne til kontroll på ulykkesrisiko ved data om hendelser som har inntruffet. H1- og H2-verdiene er eksempler på dette. De mye anvendte H1- og H2-verdiene har betydelige svakheter relatert til robusthet mot manipulasjon, sensitivitet for endringer og validitet mht ulykkesrisiko. Det er derfor behov for nytenkning om sikkerhetsindikatorer. En mer proaktiv holdning til sikkerhetsstyring er bl.a. å benytte såkalte forutseende indikatorer som endrer seg før den faktiske sikkerhetsprestasjonen endrer seg, som tidlige varsler på at organisasjonen ikke har god nok kontroll på farekilder som dermed kan lede til en ulykke.

Kjennetegn på forutseende indikatorer:

  • Endrer seg før den faktiske sikkerhetsprestasjonen endrer seg: “tidlig varsel”
  • Forutser fremtidige utviklinger i sikkerhetsprestasjon
  • Vurdering av hvor godt organisasjonens evne til å kontrollere farekilder fungerer

Forsinkete indikatorene er på den annen side tapsbaserte, og måler sikkerhetsprestasjonen ved data etter hendelser. De forsinkete indikatorene blir dermed en vurdering av hvor godt organisasjonens evne til å kontrollere risiko har fungert. H1- og H2-verdi er eksempler på forsinkete indikatorer. I prosjektets sluttrapport er det en gjennomgang av styrker og svakheter ved H1- og H2-verdiene.

Formål

Utvikle forutseende sikkerhetsindikatorer som skal gi aktører i BA-næringen tidlige varsler på fremtidige endringer i sikkerhetsprestasjonen.

Resultat

Det er utviklet tre sett forutseende sikkerhetsindikatorer i prosjektet:

1)      Grad av kontroll på farekilder med barrierer. Indikator som gir mål på en prosjektorganisasjons evne til å ha kontroll med barrierer for å forhindre alvorlig skade pga. farekilder i bygg og anlegg. Målinger skjer i produksjonsfasen ved bruk av sjekkpunkter for om de elementer som realiserer en barriere er på plass. Sjekkpunktene er basis for indikatoren.  Sjekkpunkter er utviklet for 7 alvorlige hendelsestyper.

2)      Grad av kontroll på ulykkesrisiko i fasene før oppstart av produksjon. Indikator som gir mål på prosjektets kontroll på ulykkesrisiko i produksjon før man tar beslutning om realisering av prosjekt på ulike punkter før oppstart av produksjon. Det er etablert sjekklister for tre målepunkter: ved beslutning om videreføring etter byggherrens utredning/mulighetsstudie; ved beslutning om kontraktsinngåelse i planlegging og prosjektering (før detaljprosjektering); og ved beslutning om oppstart. Sjekklistene gir en vurdering på grad av kontroll etter en 5-punkts skala som er basis for indikatoren.

3)      Sikkerhetslima og engasjement for sikkerhet: Indikator som gir mål på uformelle forhold ved organisasjonen: sikkerhetsklima og engasjement for sikkerhet. Det er utviklet spørsmål som inngår i spørreundersøkelser som arbeidsmiljøundersøkelser. Spørsmålene besvares etter en 5-punkts skala som gir kvantitative mål på sikkerhetsklima og sikkerhetsengasjement.

De tre indikatorsettene er komplementære med hverandre. Indikator 3 (sikkerhetsklima og engasjement) måler uformelle forhold ved sikkerhetsarbeidet, mens de to andre indikatorene har et fokus på formelle sider ved organisasjonen. For å ivareta sikkerhet er man avhengig av både formelle og uformelle organisatoriske egenskaper. Indikator 2 (grad av kontroll på ulykkesrisiko før oppstart av produksjon) har tre målepunkter før oppstart av produksjon, mens de to andre presenterte indikatorene gjør målinger produksjonsfasen. Indikator 1 (grad av kontroll med barrierer) gir et direkte mål på grad av kontroll på farekilder, mens de to andre har fokus på bakenforliggende faktorer som påvirker grad av kontroll på farekilder indirekte.

Styrker og svakheter ved hver indikator er drøftet i rapporten. Styrken til de tre indikatorene at de gir støtte til beslutninger om korrigerende tiltak før hendelser og skade inntreffer.

Indikatorene er utviklet på et konseptuelt nivå på dette tidspunktet i prosjektet, og er ikke testet ut i praksis. En utprøving og validering vil gjennomføres i en fase 2 av prosjektet (2018-19).

Videre arbeid, fase 2 av prosjektet

Prosjektet går over i fase 2 i 2018-19. Det vil bli utført tre hovedaktivitet

  1. I samarbeid med representanter fra bransjen gjøre en test av indikatorene som innbefatter innsamling av data og bruk av indikatorene til beslutningsstøtte. Validere de foreslåtte indikatorene, dvs. undersøke om de faktisk har sammenheng med sikkerhetsresultater og om det praktisk lar seg gjøre å måle de forholdene som er beskrevet. Evaluere kvaliteten og nytteverdien av indikatorene og bruken av dem. Basert på dette gjøre nødvendige modifikasjoner av indikatorene
  2. Videre studier av ”Hva kjennetegner prosjekter som har en god sikkerhetsprestasjon?” for å så skape et bredere og dypere kunnskapsgrunnlag om hva som kjennetegner ulike aktiviteter i alle prosjektets faser som bidrar til sikker produksjon.
  3. Utvikle og tilgengeliggjøre brukervennlige verktøy for indikatorene, inkludert sjekklister som kan anvendes i annen sikkerhetspraksis (risikovurderinger, vernerunder, møter)

Link til rapporten.

Medieoppslag:
Olav Torp: Fremtidsrettede HMS-indikatorer, publisert i Byggeindustrien nr. 13-2016

Kontakt: Eirik Albrechtsen (eirik.albrechtsen@ntnu.no)