Bakgrunn

Konfliktnivået i anleggsprosjekter er et stadig tilbakevendende tema i den offentlige debatten. Debatten handler ofte om kontraktsformer, tildelingskriterier og ikke minst kvaliteten på samhandlingen mellom aktørene i disse inter-organisatoriske prosjektene. Tidligere forskning på slike prosjekter har vist at gode relasjoner og tillit mellom aktørene bidrar til å løse utfordringer underveis i prosessen, før de utvikler seg til konflikter. Dette samsvarer med internasjonal forskning som viser at mellommenneskelig relasjoner og prosessledelse er viktige faktorer for å få til bedre oppgaveintegrasjon og mindre konflikter i arbeidsfellesskap.  Bransjen selv fremhever også god dialog og samspill som avgjørende for å unngå konflikter, og flere hevder at dette er uavhengig av kontraktsform og hvordan man velger leverandører.

Fokusområder

Et initiativ fra Statens Vegvesen var å innføre en obligatorisk samhandlingsfase (SHF) i alle utbyggingsprosjekter fra 2010 i håp om at dette skulle bidra til bedre samhandling og mindre konflikter mellom partene. Tidligere studier viser at selv med innføring av obligatorisk SHF så er det ingen garanti for god samhandlingskvalitet i anleggsprosjekter. Det avhenger i stor grad av hvordan SHF organiseres, hvem som deltar og hva slags saker som diskuteres. Med utgangspunkt i dette undersøkte vi følgende:

• Hva er betingelsene for at SHF skal fungere som katalysator for god samhandling i prosjektgjennomføring?
• I hvilken grad bidrar måling av samhandlingskvalitet underveis i prosjektet til at denne tematikken får mer fokus i det daglige prosjektarbeidet?
• Hvilke former for kontroll bidrar til å utvikle og opprettholde tillit i relasjoner?

Studien

Studien er forankret i litteratur og teori om høykvalitetsrelasjoner i arbeidsprosesser (Gittell, 2016), og vi ønsker å videreutvikle denne teorien til å omhandle temporære (midlertidige) samarbeidsrelasjoner. Slike relasjoner er et sentralt kjennetegn på prosjektarbeid. Vi har i denne studien konsentrert oss om ett case, og samlet data i Bagn-Bjørgo prosjektet (tidsperiode mars – desember 2017) der SVV, region Øst er byggherre og Skanska er hovedentreprenør.  Vi har brukt et eksplorerende multi-metode forskningsdesign bestående av observasjoner, intervjuer, og surveys.

Funn

Vi finner at kvaliteten på gjennomføringen av SHF er viktig for å gi prosjektet en god start. Her utvikles det tillit mellom aktørene ved at man viser kompetanse og velvillighet. Videre ved temasamlinger skaper man felles oppgaveforståelse og i tillegg defineres strukturer og regler for samhandling som synliggjøres gjennom samhandlingsplakaten. Det er viktig å merke seg at tilliten som utvikler seg i SSHF er midlertidig. Hvis den skal styrkes og opprettholdes, så har vi identifisert løsningsorientert atferd og ledelse som spesielt kritiske faktorer. Problemløsning handler om å finne gode løsninger på uforutsette forhold som oppstår underveis i prosjektet. Det å ha kompetente medarbeidere hos både byggherre og entreprenør er avgjørende. Samarbeid innad i ledelsen er viktig, men det er også viktig å myndiggjøre folkene som faktisk utfører de konkrete arbeidsoppgavene slik at de sammen finner gode løsninger. Å skape et felles lederteam for prosjektet hvor man samarbeider på tvers av organisasjonene er viktig. Det er viktig at ledere framsnakker de andre partene. Dette har en smitteeffekt nedover i organisasjonene.

Relasjonell koordinering kan fungere bra som verktøy for å måle samhandlingskvalitet i inter-organisatoriske prosjekter. Det er viktig å bruke nok tid på å definere arbeidsprosess og arbeidsroller i den prosessen man skal måle. Det kan gjøres ved å bruke metoden Relasjonell kartlegging. Videre virker det hensiktsmessig å ha et systematisk oppfølgingsopplegg rundt målingene for å få til konkrete forbedrings- og utviklingstiltak og derigjennom øke samhandlingskvaliteten.

Kontroll er en nødvendig del av anleggsprosjekter for å sørge for at det man bygger faktisk er i henhold til de standarder som er satt. Måten å gjøre kontroll på har imidlertid stor betydning for utvikling og bibehold av tillitsrelasjoner. Vi identifiserer tre praksiser for kontroll som bidrar til bygge og opprettholde tillitsfulle relasjoner; informerende praksis, problemløsende praksis og proaktiv praksis.

Link til rapporten.

Nyttige lenker og medieoppslag:

https://rcrc.brandeis.edu/

Bygg.no: http://www.bygg.no/article/1338897

Vegnett: https://vegnett.no/2018/01/vegvesenet-skanska-latt-praten-a-samarbeide/

Kontakt:

Professor Ragnhild Kvålshaugen, Senter for byggenæringen, Handelshøyskolen BI (ragnhild.kvalshaugen@bi.no)