. . .  forberedelsene til samhandlingskontrakter er sterkt påvirket av prosjektets kompleksitet

Av Ole Jonny Klakegg:

En fersk rapport fra forskning på samhandlingskontrakter i Australia viser at i prosjekter med moderat kompleksitet er forberedelsene preget av samling og tilrettelegging av informasjon. Dette gjelder både på kundesiden og på leverandørsiden. Begge parter benytter hovedsakelig tiden til å forberede dokumenter som den andre parten trenger i sine forberedelser til budgiving. Dokumentene baseres på kjent informasjon og liten til moderat grad av interaksjon.

Utvalget av prosjekter i rapporten omfatter bare transaksjonsbaserte kontrakter for de moderat komplekse prosjektene. For de mest komplekse prosjektene omfatter utvalget også relasjonsbaserte kontrakter. Rapporten viser tydelig at for de mest komplekse prosjektene har prosessen frem mot kontrakt en helt annen karakter og denne kan beskrives som utvikling av et rammeverk for samarbeid. Prosessen formes av at informasjonen i mindre grad er kjent og dermed ikke kan dokumenteres på forhånd. Derfor handler prosessen mer om å utvikle spillereglene for samarbeid om å utvikle denne informasjonen som et rammeverk. Prosessen innebærer stor grad av interaksjon mellom partene.

Prosjektet og situasjonens grad av kompleksitet er altså bestemmende for hvordan forberedelsene til kontrakt bør legges opp.

 

Lenke til rapporten:

https://www.sydney.edu.au/john-grill-centre/our-research/leadership-and-governance/designing-contractual-relationships-for-the-future.html

. . .  vi må hegne om åpenheten!

Et nytt forskningsresultat undersøker betydningen av 43 organisatoriske faktorer for i hvilken grad «Business Case» blir satt ut i livet. Dette er naturligvis et av flere viktige suksesskriterier for prosjekter. Undersøkelsen er gjort for IT-prosjekter i Sør-Afrika, men resultatet er trolig overførbart til andre typer prosjekt, organisasjoner og geografiske områder. Dette handler om menneskene i prosjektene.

Resultatene viser at de to viktigste faktorene er

1) Jevnlig og ærlig rapportering fra prosjektet, og

2) Kultur for åpenhet og deling av relevant informasjon.

Undersøkingen slår også fast at disse faktorene er nokså ofte til stede, men slett ikke alltid.

Referanse:

Einhorn, F., Meredith, J. and Marnewick, C. (2020), «Business case effectiveness: the critical role of the organization», International Journal of Managing Projects in Business, Vol. ahead-of-print No. ahead-of-print. https://doi.org/10.1108/IJMPB-10-2019-0255

PDF – Business case effektiveness- the critical role of the organizarion

. . .  prosjekter med bedre samarbeid mellom aktørene opplever færre feil og avvik og oftere leverer resultater i henhold til spesifikasjoner og kundens ønsker

Dette er kanskje ikke veldig overraskende, men det finnes forbausende lite harde data som dokumenterer dette. Ofte er dette en sannhet som tas for gitt, men nå har dataene fra over 140 prosjekter som er målt og benchmarket gjennom måleverktøyet CII 10-10 demonstrert at dette virkelig er sant. Samhandlingskvalitet ble målt gjennom å sette sammen indikatorer for tillit, kommunikasjon, teamarbeid og koordinering, som er faktorer som måles i 10-10. Disse ble så samholdt med data for prosjektprestasjoner knyttet til overholdelse av sluttdato, budsjett og kvaliteten på prosjektets leveranser. Kvantitative analyser av datasettet viste at påliteligheten til den sammensatte måling av samhandlingskvalitet var svært godt, og for sammenhengen mellom samhandlingskvalitet og kvaliteten på prosjektleveransene fant vi en svært høy korrelasjonsfaktor, på 0,744.

Konklusjonen er altså at dersom en ønsker å sikre god kvalitet i et prosjekt bør en legge til rette for best mulig samhandling mellom aktørene.

Man kan lese hele artikkelen her: 339998967_In_search_of_Empirical_Evidence_for_the_Relationship_Between_Collaboration_and_Project_Performance

... prosjektledelsesfaget setter verdiskaping i fokus!

International Journal of Project Management har utgitt et Special Issue med tittelen: Delivering value in projects and project-based business. Redaktører for dette spesialnummeret er Miia Martinsuo (Tampere University, Finland), Ole Jonny Klakegg (NTNU, Norway) og Alfons von Marrewijk (Vrije Universiteit, Netherlands). Bakgrunnen er en workshop om gjennomføringsmodeller som Ole Jonny tok initiativ til på Euram-konferansen I 2017. Tematikkene gjennomføringsmodell og verdiskaping gir sterk gjenklang internasjonalt.

Hensikten med spesialnummeret er å sette fokus på nye perspektiver på verdiskaping I prosjekter og prosjektrettet virksomhet. Foreløpig er seks artikler publisert og to til er i pipeline. De spenner over et ganske vidt spekter av problemstillinger, inndelt i tre temaområder:

(1) hva verdi er i ulike kontekster
(2) verdiskaping og samskaping
(3) verdileveranse og verdihøsting

Kort fortalt får en her lese at verdi er tett knyttet til språk og identitet – dette supplerer de tradisjonelle økonomiske og markedsføringsfaglige perspektivene. Vi kan i en annen artikkel lese om prosjektets verdiskaping innenfor rammen av virksomheten og sammenhengen mellom de kortsiktige og langsiktige perspektivene. En artikkel tar opp verdiskaping der det ikke er inntektsside (hva er verdien da?), en annen ser på hvordan en er avhengig av samskaping for å optimalisere verdiskapingen. En av artiklene berører fremveksten av prosjektet som skaper av tjenester, ikke produkter. En annen tar for seg usikkerhet og verdiskaping. En gjennomgangstematikk i artiklene om verdiskaping er dynamikken som prosjektet er et resultat av, må leve med og utnytte til mer verdiskaping i fremtiden.

Les mer om dette HER

... standardisering av utvikling, planlegging og bygging av offentlige byggeprosjekter kan bidra til rett-tidig og effektiv prosjektleveranse. Dette er spesielt relevant når det er akutte behov for utvidelse av kapasitet.

Dette er et oversatt utdrag fra foredraget («paper’et») “Shortening lead-time from project initiation to delivery: A study of quick school and prison capacity provision” som er presentert i en artikkel i tidsskriftet Emerald Insight. (Forfattere: Andreas Økland (NTNU), Agnar Johansen (SINTEF) og Nils O.E. Olsson (NTNU).

Formålet med foredraget er å dele erfaringene fra utviklingen av standardiserte konsepter for skoleutvidelser og fengselsbygg i Norge.

 

Forskningsspørsmålene her ser på samspillet mellom offentlige enheter, prosjektmodellmodeller og standardisering av byggtyper og byggemetode.

Standardisering og bruk av modulbaserte byggsystemer kan bidra til forkortet leveringstid ved å redusere varigheten av både planleggings- og byggfasen. Den viktigste tidsreduksjonen skyldes mindre tid brukt på kvalitetssikring av kostnadsestimater før finansieringen av prosjektene. Prosjektkostnadene økte i skole, men ble redusert i fengsel. En viktig utfordring i begge tilfeller er begrenset tilgang på dyktige leverandører.  Aktørene har nærmet seg utfordringen med ulike strategier, men ingen av dem har lykkes i sine forsøk.

Les hele artikkelen i Emerald Insight her.

... bygg- og anleggsnæringen er mer sårbar for kriminalitet enn mage andre næringer

 Det er flere faktorer som gjør dette; bygg, anlegg og eiendomsprosjekter er komplekse, ikke-standardiserte aktiviteter som er vanskelig å kvalitetsmessig vurdere. Prosjektene involverer et stadig mer komplekst nett av ulike aktører med ulike tilnærminger, kulturer, språk etc. Høyteknologiske materialutviklere fra multinasjonale bedrifter møter ufaglærte enkeltmannsforetak. Å forstå utfordringer knyttet til slike prosjekter byr på utfordringer av både organisatorisk og teknisk natur.

Prosjekt Norge forsker på dette – les mer her: Aktive prosjekter – krim

... kostnaden til et prosjekt er bestemt allerede ved oppsetting av prosjektet fra eierens side! Les mer HER.