Florida, USA: bildet viser fra venstre Kenda Caskey, Vice President, Engineering Director for P&I, Burns & McDonnell, Robert S. Ritter, Associate Director Performance Assessment, Construction Industry Institute, Alexander Smidt-Olsen, direktør, Metier, Bjørn Andersen, professor, NTNU, Jan Alexander Langlo, seniorforsker, SINTEF og Stephen P. Mulva, Director, Construction Industry Institute.

16 august, 2017

Trondheim, 11.08.17/16.08.2017

Nettopp hjemkommet fra konferanse i Florida, USA, med en stor internasjonal pris i kofferten, satte senterleder for Prosjekt Norge og professor Bjørn Andersen seg ned for et intervju med meg. Sammen med Alexander Langlo, seniorforsker i SINTEF og Alexander Smidt-Olsen, direktør i Metier, dro Bjørn Andersen tidlig i august til en konferanse i Florida for å motta prisen «CII Performance Assessment Award» på vegne av hele prosjektteamet for «Måleprosjektet» og Prosjekt Norge.

–          Senterleder Bjørn Andersen, kan du kort forklare hvorfor Prosjekt Norge, og prosjektet «Måleprosjektet», fikk denne prisen?
–          Prisen fikk Prosjekt Norge, og den store prosjektgruppa bestående av medarbeidere fra BLN, Catenda, Metier, NTNU og SINTEF, for at vi har flyttet grensene på hva verktøyet som kalles 10-10 kan gjøre. CII lagde det med ett formål, som kanskje primært var at enkeltprosjekter skulle kunne gjøre en måling og benchmarke det underveis i prosjektet, for å forbedre det. Og så har vi, siden vi har hatt rundt 20 brukerbedrifter og nå 70 prosjektfaser som er lagt inn i verktøyet 10-10, hatt muligheten til å løfte det litt, og hele tiden dyttet på hvilke analyser og grafiske fremstillinger vi kan gjøre av disse dataene, både for en portefølje av prosjekter innenfor en bedrift og på bransjenivå, i hele byggebransjen.
–          Og det er noe ikke CII ikke har gjort selv, så vi har gjennom dette avdekket at det er funksjonalitet som har manglet, eller det har vært ting som det skulle vært spurt mer om, eller andre faktorer som skal optimalisere dette verktøyet. Vi har stort sett vært en «pain in the arse- pita», eller på godt norsk, et irritasjonsmoment (red. anm.), og utfordret CII på ting som har gjort at CII har lært mye, og resultatet var denne prisen.
–          Så strikken har blitt strukket langt?
–          Definitivt! Og mye lengre enn det som var intensjonen.

–          Kan du forklare for de av som leser dette og som ikke er helt inne i prosjektledelse, hva benchmarking er og hva det innebærer?
–          Slik dette verktøyet 10-10 virker, så tar det et øyeblikksbilde av prosjektet på en masse forhold: en ser på hvordan det planlegges, hvordan ledes det, hvordan gjennomføres møter, hvordan tas beslutninger, hvordan samarbeider aktørene i verdikjeden, hvordan ivaretas sikkerheten. Mange faktorer som det tas et øyeblikksbilde av. Så legges denne informasjonen inn i en database som ligger hos CII. Verktøyet plukker minimum ni andre prosjekter en kan sammenligne disse dataene med, og helst med så like prosjekter som mulig som ditt eget. Så hvis du har bygd et sykehus, så prøver systemet å finne andre sykehusprosjekter.
–          Dette gir tilbake en rapport der prosjektet ditt rangeres mot de andre prosjektene på ulike faktorer så en kan se hvordan en ligger an i forhold til andre. Man kan ha en oppfatning om at man er veldig god på planlegging, men så kan det vise seg at av for eksempel 40 andre prosjekter man sammenlignes mot, så da er en bare nummer 28, med andre ord strengt tatt ikke så god likevel.
–          Metaforen som brukes er idrett, der en langrennsløper som tusler rundt på et jorde utenfor gården sin, og tror en er av verdensmesterkvalitet, for han eller hun setter stadig nye personlige rekorder innenfor idealtiden som man har satt. Men så når man stiller opp i et kretsmesterskap eller NM så viser det seg at man bare er middelmådig. I prosjekter stiller man seg sjelden opp imot andre prosjekter, vi går på idealtid på eget jorde uten å egentlig vite om vi egentlig er gode eller ikke.

–          Vi er verdensmestre i vår egen dal?
–          Ja, og vi har jo trodd at, siden vi i Norge har en modell med lave hierarkier og jobber tett sammen osv. så skulle vi komme ut på topp. Men det viser seg bare unntaksvis at vi gjør det. Vi havner midt på treet, stort sett, svarer Bjørn.

–          Hva betyr prisen for Prosjekt Norge, og dermed Prosjekt Norges partnere, Bjørn?
–          Det er et godt spørsmål. Foreløpig har vi vel bare sugd litt på karamellen i den forstand at det viser at vi har gjort noe som går ut over det som CII, som lagde systemet, har tenkt på.

–          Hvordan skal dere, Prosjekt Norge, bruke denne prisen. Hvilke ringvirkninger gir den?
–          Det har vi vel kanskje ikke egentlig funnet ut ennå. Vi må jo være så ærlige å si at det har vært en litt tung prosess å få pilotbedrifter i Norge til å prøve ut systemet. Enten fordi de synes det det har vært tungvint eller de ikke har sett nytten, eller de har interne systemer som til dels gjør litt av det samme. Så det har vært en kamp for å få det til.
–          Det vi ser er at de som har tatt det i bruk, er veldig fornøyde og ser at det gir veldig stor nytte. Det, kombinert med at vi får den anerkjennelsen som en pris innebærer, har vel vi tenkt å bruke til videre markedsføring for at flere skal ta det i bruk.

–          For dette er ikke en medalje i et lite kretsmesterskap i Norge, men en stor internasjonal pris?
–          Ja, det er det! CII er internasjonalt anerkjent, svarer Bjørn.

–          Kan du forklare hva CII er?
–          Hvis man kjenner Prosjekt Norge, så er CII som et stort Prosjekt Norge. Vi har 25 partnere, de har 150 partnere. Så det er på samme måte som Prosjekt Norge; det er forankret ved et universitet, det er non-profitt, det er forskningsbasert, og hele hensikten er å hjelpe prosjektvirksomhet/investeringsprosjekter til å bli bedre. Helt likt Prosjekt Norge! De har en litt tyngre slagside mot olje og gass og store industrianlegg; landbasert og offshore.

–          Men Prosjekt Norge styrer mot alle disse retningene?
–          Ja, men vi har en slagside mot landbasert bygg og anlegg, de har en slagside mot landbaserte og offshorebaserte industrianlegg, spesielt olje og gass, petrokjemi, svarer Bjørn.
–          Det er den største forskjellen. Ellers er det også et samarbeid mellom flere universiteter, partnere melder inn sine forskningsbehov, og de arrangerer kurs og seminarer. På samme måte som vi har tatt i bruk 10-10, så har de tatt det i bruk i Canada, Brasil, Sør-Afrika, Sør-Korea, Singapore osv., så vi har konkurrert med andre land og fagmiljø som har tatt dette verktøyet i bruk. Det var ikke én kandidat og så fikk vi prisen. Det var mange som konkurrerte om dette!

Prosjektteamet for «Måleprosjektet» består av Rannveig R. Landet, BLN, administrativ prosjektleder; Alexander Langlo, SINTEF, faglig prosjektleder, Bjørn Andersen, Senterleder for Prosjekt Norge og professor NTNU; Siri Bakken, NTNU/Oslo Works; Ole Jørgen Karud, Catenda; Alexander Smidt-Olsen, Metier; og Sara Hajikazemi, SINTEF.
Construction Industry Institute, CII, har sin base ved Universitetet i Texas, Austin. Prisen deles ut hvert år til “both owner and contractor organizations to recognize exceptional use of and contributions to Performance Assessment”.

Kun et norsk selskap har vunnet denne prisen tidligere, i 2004. https://www.construction-institute.org