Masteroppgave av Andrine Svarva Lædre våren 2022 , ved Institutt for maskinteknikk og produksjon, NTNU

Entreprenørstyrt prosjektering: Erfaringer fra to samspillsprosjekter

Bakgrunnen for oppgaven er kritikken mot bygg- og anleggsbransjen med tanke på dårlig ytelse og lav produktivitet. Noen av årsakene til dette er dårlig samarbeid og lite effektive metoder og prosesser. Typiske problemer som oppstår er forsinkelser, kostnadsoverskridelser og manglende kvalitet. En av måtene å møte utfordringene på er å prøve ut nye gjennomføringsmodeller og metoder. Her finnes det likevel flere kunnskapshull. Blant annet er det behov for å kartlegge flere erfaringer med entreprenørstyrt prosjektering, se på hvilke effekter det har på prosjekters prestasjon, samt studere hvordan virkemidler forbedres og videreføres mellom prosjekter.  Masteroppgaven tetter noen av kunnskapshullene ved å besvare tre forskningsspørsmål:

1. Hvordan er entreprenørstyrt prosjektering gjennomført på Trondheim Sentralstasjon sammenlignet med ZEB-lab?
2. Hva er erfaringene med entreprenørstyrt prosjektering?
3. Hvilken effekt har entreprenørstyrt prosjektering på kostnadsutvikling og samarbeidsklima?

Studien identifiserte en rekke nøkkelelementer i prosjekteringen, der mange var felles for begge prosjektene som ble studert. Det har imidlertid skjedd stor utvikling og forbedring i flere av virkemidlene, og det er svært viktig at alle prosjektdeltakerne har samme forståelse av virkemidlene og funksjonene de har. Dette kan oppnås ved grundig opplæring av alle prosjektdeltakerne, også de som har tidligere erfaring fra lignende gjennomføringsmodeller.

Videre drøfter oppgaven fordeler og ulemper med entreprenørstyrt prosjektering. Fordelene som drøftes er blant at entreprenøren kommer tidlig inn med sin kompetanse, og tar med fokus på byggbarhet og kostnader inn i prosjekteringen og utviklingen. I mange tilfeller har entreprenøren bedre kapasitet til å styre prosjekteringen, i tillegg til mer erfaring fra lignende prosjekteringsprosesser.

Ulempene som drøftes er blant annet at kreativiteten kan begrenses, entreprenøren binder mange av sine beste ressurser i en tidlig fase, det kommer et ekstra påslag på rådgivertimene, samt at byggherren får mindre styringsmulighet. Byggherren er samtidig den som kjenner de prosjektutløsende behovene og målene best. Det blir også mindre direkte kontakt mellom byggherren og de prosjekterende. Negative effekter som følger av ulempene som ble identifisert kan imidlertid reduseres av samspillet og tilhørende virkemidler.

Oppgaven konkluderer med at entreprenørstyrt prosjektering har bidratt til bedre kontroll på både samarbeidsklima, kostnader og kostnadsutviklingen i prosjektene som er studert. Det konkluderes også med at det finnes utfordringer, og både de involverte personene og forhold som ligger utenfor prosjektets kontroll vil påvirke uansett hvilken aktør som styrer.

Masteroppgaven kan leses her:  NTNU Open: Entreprenørstyrt prosjektering – Erfaringer fra to samspillsprosjekter

Artikkelforfatter: Andrine Svarva Lædre

Masteroppgave av Danial Iqbal, våren 2022 ved Institutt for maskinteknikk og produksjon, NTNU

Nye Veier og deres samarbeid med kommuner i E6 Trøndelag veiprosjekter

Nye Veier ble stiftet på det grunnlaget at de leverer mer kostnadseffektive samferdselsprosjekter og har samfunnsøkonomisk lønnsomhet i bakhodet. Med samfunnsøkonomisk lønnsomhet menes at summen av fordeler for samfunnet er større enn summen av ulemper. Selskapet har fått ansvar for utbygging, vedlikehold og drift av norske riksveier. Nye Veier ble tildelt E6-prosjekter fra staten for å oppnå det samfunnsøkonomiske lønnsomhets målet. I planprosesser for veiprosjekter er det vanlig, ifølge plan- og bygningsloven, at kommunestyre i kommuner skal vedta kommuneplaner og reguleringsplaner selv om det er staten som finansierer disse veiprosjekter. Dette skaper oftest utfordringer for Nye Veier når kommuner opptrer veldig forskjellig etter at de fremmer deres krav og samtidig påvirker budsjettrammen til disse veiprosjekter.

Oppgavens hensikt er å avdekke hva som medførte kommunens inngrep når de ønsker å få gjennomslag til deres krav og forske på hvordan prosjektene kan gjennomføres i en tidligere fase slik at kommuner oppnår sine lokale fordeler, samtidig som man unngår økte kostnader til disse veiprosjekter. Følgende forskningsspørsmål blir besvart i denne oppgaven:

• Hvordan opptrer de ulike kommunene i Nye Veier sine prosjekter med hensyn til å få gjennomslag for sine ønsker om utforming og funksjonalitet av veiprosjekter?
• Hva medfører kommunenes inngrep med prosjektene når det gjelder ønsker om å få gjennomslag for utforming av disse veiprosjekter?
• Hvilke kostnadskonsekvenser har dette for veiprosjektene til Nye Veier?
• Hvordan kan en gjennomføre prosjektenes tidligfase som gjør at enkeltkommuner kan ha et mer åpent samspill med de enkelte etatene for å oppnå sine lokale fordeler og samtidig unngå økte kostnader til veiprosjektene?

For å besvare disse forskningsspørsmålene er det gjennomført 8 intervjuer av intervjuobjekter som representerer både Nye Veier og de ulike kommunene. Det har blitt tatt utgangspunkt i tre case-studier som er blant annet E6 Kvithammar-Åsen, E6 Kvål-Melhus og E6 Ranheim-Værnes. I tillegg har tidligere forskning innenfor kommuner sine roller i vegprosjekter blitt forsket på. Oppgaven presenterer også kort om plan- og bygningsloven, og planprosesser i Norge.

Resultatene fra intervjuene viser at kommuner opptrer veldig forskjellig fra hverandre. Dette har med hvordan den nye E6 påvirker deres kommuner i Trøndelag fylke og hvordan disse kommuner legger vekt på ulike forhold som kryss, natur og miljø, vann og avløp, støy og beslag på jordbruksområder. Tidligere forskning viser også at det er noen kjente utfordringer i planprosesser. Disse utfordringer er blant annet innsigelser som kommer sent i planprosesser, lite samarbeid og tillit mellom prosjekteier og politikere i kommunen, ulike mål for prosjekteier og kommunen, og forsinkelser i planprosessen på grunn av innsigelser som kommer sent i prosjektet. Fra intervjuene er det også tydelig at Nye Veier er opptatt av å bevare den samfunnsøkonomisk nytten, mens kommuner er opptatt av å bevare kommunale infrastrukturen som blir berørt på grunn av den nye E6. Det er tydelig uten tvil at ulike mål og prioriteringer som skaper tendenser for utfordringer i vegprosjekter.

Selv om det finnes utfordringer mellom Nye Veier og kommuner, har resultatene og teorien fra oppgaven vist at det er noen suksessfaktorer som er avgjørende for et vellykket samarbeid mellom dem. God kommunikasjon mellom begge partere, medfinansiering fra kommuner som kan gi insentiver for å få gjennomslag til deres krav, forståelse for ulike roller i vegprosjekter og tidligere involvering av kommuner kan være noen av disse suksessfaktorer. Å involvere kommuner tidligere i prosjektets tidligfase er avgjørende for å ha et mer åpent samspill og samtidig unngå økte kostnader til vegprosjekter. Det er også blitt pekt på viktigheten av at Nye Veier klarer å tilpasse seg i forhold til hvordan kommuner opptrer og dette er avgjørende når flere kommuner er involverte som i E6 Ranheim-Værnes prosjektet. Tett dialog og tillit mellom Nye Veier og de ulike kommuner har også blitt nevnt som en viktig suksessfaktor for et godt samarbeid mellom dem.

Det er også åpenbart fra intervjuene at gjennom forhandlingene kan kommuner gjøre sine inngrep i veiprosjektene når de ønsker å få gjennomslag til deres ønsker. For kommuner er det viktig å ikke legge ut en plan for høring før den er tilstrekkelig belyst fra Nye Veier. Det er viktig for kommuner å sikre seg at lokalbefolkningen ikke blir negativt berørt av den nye E6 som bygges gjennom deres kommuner. For kommuner er det ikke like viktig som for Nye Veier å se på det økonomiske aspektet bak disse veiprosjektene, men hvordan deres kommunale infrastruktur blir berørt som følge av disse veiprosjekter.

Arbeidet med denne oppgaven har avdekket at det finnes begrenset med forskning på kommuner sine roller i veiprosjekter generelt. Derfor anbefales det å gjennomføre flere studier hvor kommuner har hatt en aktiv rolle i veiprosjekter generelt og se på viktigheten av deres samarbeid med offentlige byggherre som Nye Veier.

Artikkelforfatter: Danial Iqbal