Statlige investeringers påvirkning på markedskapasiteten i bygg og anlegg
Staten har planlagt store investeringer i bygg- og anleggsprosjekter i Norge i tiden fremover. Det er økte bevilgninger til byggeprosjekter og rekordsatsinger på samferdsel. Hvordan ligger det an med kapasiteten i markedet?
Samsvaret mellom offentlige prosjektinvesteringer og tilgjengelig kapasitet er viet lite oppmerksomhet, og Marianne Remøy Standal har skrevet en prosjektoppgave i form av en studie av statlige prosjektinvesteringer opp mot den tilgjengelige kapasiteten i bygg- og anleggsmarkedet. Det er observert ulike trender i bransjen som kan vitne om at den norske produksjonskapasiteten ikke møter kravet til leveranse som de vedtatte porteføljene stiller.
Nøkkelen til løsning ser ut til å være forutsigbarhet i prosjektporteføljen. Statens investeringsvilje indikerer at de bør ha et bedre samarbeid med aktørene for å sikre at de fremtidige prosjekt-investeringene gjennomføres etter plan, der det vil være mest kritisk å sikre spisskompetanse til de komplekse porteføljene som er vedtatt.
Oppgaven er et resultat av idé som Jan Eklund i ÅF delte med Prosjekt Norge og har resultert i dette innledende studiumet til Mariannes masteroppgave (vår 2020), hvor fokus vil vris mot strategier som byggherrer kan anlegge for å sikre forutsigbarhet i markedet og å få tilstrekkelige anbydere.
Ny rapport: Hva kjennetegner tidlige faser i prosjekter som oppnår gode sikkerhetsresultater i produksjon?
Forutseende sikkerhetsindikatorer i bygg- og anleggsbransjen. Prosjektet har utviklet et sett av forutseende sikkerhetsindikatorer i BA-bransjen. Indikatorene som er utviklet gir mål på en organisasjons evne til å ha kontroll på farekilder før hendelser og tap inntreffer.
Prosjektet er gjennomført i to deler: del 1 fra 2016-17 og del 2 2018-19. Prosjektet har vært et samarbeidsprosjekt mellom Prosjekt Norge ved BAE-programmet, Regionalt verneombundsfond (RVO-fondet) og NTNU
Dette forskningsarbeidet har tatt utgangspunkt i tidligfase-indikatoren som gir mål på grad av kontroll på ulykkesrisiko i fasene før oppstart av produksjon. Hensikten med studien har vært å kartlegge hvilke faktorer i tidlige prosjektfaser som har størst betydning for sikkerhetsprestasjonen i produksjonsfasen for å videreutvikle sjekklister for tidligfase-indikatoren utviklet i prosjektets del 1.
Det er utført en komparativ casestudie, en intervjustudie og en analyse av fullførte prosjekter i tillegg til en litteraturgjennomgang om kritiske suksessfaktorer i prosjekter. Resultatene av disse studiene er sammenstilt for å identifisere faktorer i tidlige prosjektfaser som har betydning for et godt sikkerhetsresultat i produksjonsfasen.
Det er identifisert faktorer i tre målepunkter i et prosjekt:
1) etter byggherrens prosjektutvikling og før detaljprosjektering;
2) i detaljprosjektering; og
3) rett før oppstart av produksjonsfasen
De identifiserte faktorene er i stor grad generelle elementer i prosjektledelse og -styring. Dette understreker at god ledelse og styring av prosjekter generelt også gir god ledelse av sikkerhet. I tillegg er det naturlig nok også faktorer som kan karakterisere som elementer i sikkerhetsstyring.
Faktorene som er identifiserte som betydningsfulle er benyttet til å revidere sjekklistene for tidligfase indikatorene.
Rapporten kan lastes ned her: Hva kjennetegner tidlige faser i prosjekter som oppnår gode sikkerhetsresultater i produksjon?
Kontakt: Eirik Albrechtsen (eirik.albrechtsen@ntnu.no)
Bedre beslutninger og betydning av digitalisering for prosjektgjennomføring
Figur 1 ISO 21500 «Guidance on Project Management»
Digitalisering endrer måten prosjekter planlegges og gjennomføres på. Det gjelder for alle prosjektprosessene, produksjonsprosessene, støtteprosessene og ledelsesprosessene
Denne lille forstudien er en innledende kartlegging hvordan digitalisering, herunder Big Data, maskin-læring, robotisering i produksjon og for tilstandskontroll, AI og sensorteknologi kan påvirke de sentrale arbeidsprosessene, beslutningsprosessene og rolle til sentrale beslutningstagere både finansielt og for verdiskapning samt for kvalitet, presisjon og pålitelighet på gjennomføringen.
Overordnet formål med undersøkelsen:
Overordnet formål med forprosjektet er å bidra til å kartlegge omfang og betydning av digitalisering for prosjektgjennomføring og hvorvidt det bidrar til bedre og mer evidensbaserte beslutninger og høyere presisjonsnivå i prosjektgjennomføringsmodeller og arbeidsprosesser ved blant annet nyttiggjørelese av digitaliserte prediktive og preskriptive analysemetodikker.
ISO 21500, Guidance on Project Management, er brukt som integrert referanseramme for denne forenklede forundersøkelsen. Den overordnede modellen er vist i Figur 1. Veilederen er generisk og relevant for alle typer prosjekter.
Forprosjektrapporten er utarbeidet for Prosjekt Norge av Prodekan for Energy Management ved Handelshøyskolen BI, Jon Lereim, og er en innledende kartlegging og refleksjon rundt betydning av digitalisering for beslutninger og prosjektgjennomføring.
Frokostseminar i Trondheim 7.2: Det livsviktige vannet - sårbarhet i vannforsyningen
Prosjekt Norges partner Asplan Viak inviterer til frokostseminar om vannforsyning. (Abels Hus, Abels gate 9, Trondheim)
I minst 150 år har vi forbedret vannforsyningen vår i Norge. Likevel ser vi at folk fortsatt blir alvorlig syke av drikkevannet. Vann er vårt viktigste næringsmiddel og drikkevannsforsyningen er en svært sårbar infrastruktur.
Kan vi redusere sårbarheten og sikre trygt, rent vann til alle eller må vi leve med en viss risiko?
Asplan Viak inviterer deg til frokostseminar hvor bransje- og fagfolk vil belyse dette viktige temaet. Velkommen til et av vinterens viktigste frokostseminarer!
7. februar 2020. PROGRAM :
08.00 Frokost
08.30 Velkommen
v/ Bente Størseth Møller, Gruppeleder Prosess og miljø i Asplan Viak
08.40 RIF – State of the nation – Vannforsyning
v/ Liv Kari Hansteen, administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF)
09.00 25 år med risikoanalyser og nye forskrifter – hvorfor er vi ikke i mål?
v/ Fredrik Ording, Fagansvarlig vannforsyning i Asplan Viak
09.20 Mattilsynet: Hva savner mattilsynet - hva mangler vannverkene?
v/ Tore Forseth, seniorinspektør Mattilsynet
09.40 Kan vi redusere sårbarheten? Hva kan gjøres, og hvilke verktøy/hjelpemidler har vi?
v/ Elisabeth Elgsæter, sivilingeniør i Asplan Viak
10.00 Oppsummering og avslutning
VELKOMMEN!
ASPLAN VIAK
Bente Størseth Møller
Ingeniør, Vann og miljø, Trondheim
T: +47 951 87 710
E: bentes.moller@asplanviak.no
PÅMELDING (frist 31.01.)
Har du spørsmål om arrangement eller påmelding? Kontakt Bente Espedal Ludvigsen, e-post: BenteE.Ludvigsen@asplanviak.no eller tlf: 922 77 626.
Ny akademisk partner i Prosjekt Norge: Oslo Met
Velkommen til OsloMet som ny akademisk partner i Prosjekt Norge. OsloMet er et av universitetene i Norge som har en omfattende virksomhet innen forskning og utdanning knyttet til bransjer som er prosjektbaserte
Dette vil gi Prosjekt Norge enda en akademisk partner som vil bidra med kompetanse og kapasitet til å videreutvikle prosjektfaget og støtte partnerne fra offentlig forvaltning og privat næringsliv.
Aktuell forskning på samhandling mellom organisasjoner i prosjekt på UiA
Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder er i gang med forskning på samhandling mellom organisasjoner i prosjekt. Det gjelder i første rekke to aspekt:
- Hvordan to eller flere bedrifter organiserer sitt prosjektsamarbeid med tanke på organisatorisk struktur, organisering av grensesnitt, interne støttefunksjoner samt utfallet av disse faktorene på samarbeidsprosesser som samordning, tillit og læring.
- Hvordan innovasjonsprosjekt innad i en basisorganisasjon blir organisert for å oppnå mest mulig effektiv gevinstrealisering. Dette går altså på samspillet mellom prosjekt og moderorganisasjon. Vi ser på alle faser i prosjektet (konseptfase, planleggingsfase, gjennomføring, avslutning og gevinstrealisering) med særlig fokus på foretaksstrategi, porteføljestyring, tidlig involvering av prosjektleder, ressursfordeling, tidlig gevinstrealisering, læring og gevinstrealisering etter prosjektslutt. Den samme teorien tillempes på samspillet mellom prosjekteringsfase og produksjonsfase i bygg- og anleggsprosjekt.
Kontaktperson: Førsteamanuensis Torbjørn Bjorvatn, Institutt for arbeidsliv og innovasjon, UiA (Campus Grimstad).
PhD: Hvordan kan ny teknologi utnyttes og hvordan vil den påvirke transportsektoren - inkludert gjennomførings- og forretningsmodeller
Viljen til digital transformasjon er sterk hos Nye Veier. Virksomheten ønsker å finne ut hvordan ny teknologi kan utnyttes og hvordan den vil påvirke transportsektoren inkl. gjennomførings- og forretningsmodeller. Nye Veier har derfor satt i gang et «Offentlig sektor - ph.d.-prosjekt» for å få fortgang i etableringen av det digitale fundamentet som er grunnleggende for den digitale transformasjonen.
Sebastian Kussl, leder for utbyggingsstrategi i Nye Veier, har fått permisjon fra sin nåværende stilling for å forske på stordata, dataanalyse og forståelse av data som strategisk ressurs.
Ph. d.-prosjektet inngår i et samarbeid mellom Nye Veier og UiA, og den har som mål å øke kunnskap om hvordan data kan skape verdi for Nye Veier.
Noen aktuelle problemstillinger:
- Hvordan ny teknologi påvirker etterspørsel etter transport, kapasitet og atferd
- Hvordan digitale plattformer endrer forretningsmodeller
- Hvordan bygge en mer datadrevet transportsektor
Sebastian er alltid åpen for innspill og samarbeidsmuligheter innenfor Prosjekt Norge-nettverket og deltar gjerne i prosjekter som er knyttet til tematikken.