forside av QRM in prosjects av Jobn Lereim

Ny digital lærebok: Quality & Risk Management in Projects – an experienced based approach

Det overordnede formålet med denne boken er å sikre et harmonisert og balansert helhetlig perspektiv på kvalitets- og risikospørsmål i prosjekter


Det betyr å dekke kvaliteten på faktiske produkter og tjenester, så vel som på kostnad, plan og forretningsfordel i lys av risiko, både med hensyn til trusler og til muligheter. Ledelsens fortreffelighet i kontrollen av kostnader og tidsplan er ikke nok dersom fokuset på kvaliteten på produktet mangler, og spesifikasjonskravene ikke oppfylles.

Boken er utgitt i digital versjon, med videoer og interaktive spørsmål til leseren.

 

Forfatter er prodekan Jon Lereim ved BI.

Sammendrag og mer info finner du ved å klikke på bildet til høyre.


Knut Robert Fossums doktorgrad: Global Collaborative Research Projects – Exploring scenario development

forside av Flobal Collaborative Research Projects

Trondheim 12. februar 2020: Knut Robert Fossum har til forsvar for graden PhD ved NTNU, Instituttt for maskinteknikkk og produksjon (MTP),  forsvart sin avhandling

«Global Collaborative Research Projects – Exploring scenario development»

Hovedveileder har vært Prosjekt Norges senterleder; professor Bjørn Andersen. Les mer på LinkedIN.

 

 

 

 


månedsblikk januar 2020 med noen ord fra senterledelsen

Månedsblikket Januar 2020

Hva skjer i Prosjekt Norge for tiden?

Arrangementer?

Forskning?

Følg med her: Siste nytt fra Prosjekt Norge

 


en person som jobber på en PC på et kontor

Oppsummering fra kommunikasjonsseminaret hs Dovre Group den 22.01.20

folk som sitter og hører på en presentasjon
folk som sitter og hører på en presentasjon

På frokostseminaret om kommunikasjon kom det frem at det var store unødvendige belastninger på den enkelte organisasjonen og de ansatte på grunn av manglende innsikt i å velge funksjonelle verktøy. Dette resulterer bl.a. i feil bruk av e-post og telefon. Det var derfor enighet om at det er mye effektivisering å hente på å strukturere kommunikasjonen og bruken av kommunikasjonsmidlene på en bedre måte.

Det virker som om det er slik at når man ikke helt vet hvordan man skal kommunisere, bruker man e-post. Da gjerne med kopier i øst og vest. Samtidig ble det hevdet at det ofte er mer effektivt å heller ta en telefon og fullføre henvendelsen i én  operasjon, fremfor å bruke e-post frem og tilbake.

Den voldsomme mengden e-post som hoper seg opp i inn-boksen er problematisk. Når det gjelder telefon så blir også denne ofte overbelastet av uautoriserte innringere slik som markedsførere, svindlere o.l. Derfor unnlater man i økende grad å svare hvis man ikke kjenner den som ringer. Dette bidrar til at det på forhånd må etableres en godkjenning fra den som skal svare på telefonen for at man kan forvente å få svar.

Postdoc. Thomas Wold fra universitetet i Bergen pekte på flere sentrale punkter rundt kommunikasjon.

Prosjektplattformer – hvor mange kommunikasjons-plattformer skal man ha?

Undersøkelser viser at nesten alle foretrekker å kommunisere ansikt til ansikt. Videomøter fungerer bedre etter at deltagerne tidligere har møttes ansikt til ansikt. Epost bruke mye for å ha et sporbart arkiv, men språkbruken og tolkningen i e-post kan bli variabel og unøyaktig.

Trenger vi all info – eller bør vi heller bruke det vi vet på en bedre måte?

Førsteamanuensis Ole Andreas Alsos, NTNU – pekte på at da leger gikk over fra papir til digitale verktøy gikk kommunikasjonen i stå fordi legene ikke lenger hadde øyekontakt med pasientene.

Ellers pekte han på at Norges offentlig og forretningsmessig i stor grad er tuftet på tillit og at "alle skal med".  Dette kan være et konkurransefortrinn, men det er også krevende fordi alle skal ha info, alle skal uttale seg , alle skal vite alt.  Dette Innebærer en enorm spredning av kommunikasjon på e-post. Er dette funksjonelt og formålstjenlig? Bør man i økende grad overlate til interessentene å selv søk opp informasjonen i stedet for å sende den ut?

Dokumentasjon gjennom e-post gjør også at mange bruker uforholdsmessig lang tid på å skrive en del e-poster som kunne vært unngått ved å tatt en prat i stedet. Årsaken  til dette er at man vegrer seg for å sende fra seg noe skriftlig som ikke føles 100% bra. I muntlig samtaler er dette kravet mye lavere.

Man må ta stilling til hvilken informasjon som må distribueres og hvilken som kan lagres søk-bart. Dette vil gi en betydelig reduksjon i antall e-post, samtidig som det også vil bidra til å redusere antall interessenter som egentlig ikke er en del av prosessen, men som vår tradisjonelle demokratiske tankegang åpner for at de eventuelt likevel skal kunne mene noe.

Hva må gjøres?

Alle organisasjoner og bedrifter har et stort potensial for tids-besparing gjennom å prioritere utarbeidelse av en kommunikasjons-plan som viser hvilke kommunikasjonsmidler som skal brukes til hva, og velge verktøy ut fra dette. I tillegg må man bevisstgjøre de ansatte om hvordan kommunikasjonsmiddelet skal brukes.

---

Vi vil rette en stor takk til Dovre Group for utmerket vertskap.
Les mer


en gruppe som ser på en digital tegning av en bygg

Prosjektet "Digibuild" - Digitalisering av konstruksjonsprosesser

Hvordan går det med Digibuild-prosjektet?  

  • Hvordan kan bedrifter utvikle ideer for digitalisering av hele prosesser og praksiser?
  • Hvordan skal bedrifter håndtere strategisk læring og endring?
  • Hvordan kan bedrifter planlegge samarbeid når formålet er digitalisering?

HER finner du en oppsummering av prosjektet så langt av postdoc Renate Kratochvil, BI.

Direktekobnling til BI Senter for byggnæringens rapport: “Digital Innovations in the Architectural, Engineering and Construction Industry

 

 

 

 


tre personer som samarbeider på et kontor

Halvdagsseminar/workshop om Teamutvikling hos OPAK, Oslo 12. februar

Teamutvikling for prosjektledere og -eiere.

Vi tar utgangspunkt i NTNUs program Eksperter i team som utvikler studentenes samarbeidskompetanse ved å reflektere over og lære av konkrete samarbeidssituasjoner i gjennomføringen av et prosjekt. Det tverrfaglige teamarbeidet benyttes til å utvikle samarbeidskompetanse som gjør teamarbeidet mer produktivt. Dette bør ha både relevans og nytteverdi også for næringslivet i gjennomføring av prosjekter.

Innledere – erfarne prosessledere fra NTNU og Equinor:

Ingrid Wall, Prosjektleder i Equinor og bransjeansvarlig i PMI Norway Chapter

Høy yteevne i prosjekter gjennom effektive og verdiskapende team var temaet for Ingrids masteroppgave i 2010.  Hypotesen var at et prosjekts suksess er helt avhengig av denne typen team.  Analysen ga et godt bilde av sterke og svake sider ved utvikling av prosjektteam i Statoil i 2010. Funnene i oppgaven er generelle og gjenkjennbare for andre bedrifter, også i dag.  Det vil bli gitt noen refleksjoner og observasjoner rundt forskjeller i 2020 sammenlignet med 2010.

Mette Mari Wold Johansen. Stipendiat ved Eksperter i Team/NTNU og Marius Lervåg Aasprong. Universitetslektor ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU.

Målet med seminaret er å gi deltakerne en innføring i:

·         Ressursstyring og gjennomføringskapasitet i prosjektteam.
·         Tverrfaglighet som ressurs: Hvordan utnytte potensialet i teamet?
·         Verktøy for å bygge team – tips og øvelser for effektive team.

Seminar om Teamutvikling hos OPAK

Sted: Engebrets vei 7, 0275 Oslo
Tid: 12. februar kl 09:00-13:00 (Registrering fra 08:30)
Påmeldingsfrist: 6. februar


modell av BIM leveranser

KA - Digital Samhandling avholdes hos Asplan Viak den 27.02. Tema: BIM standardisering...

Tema:  Standardisering av krav til BIM-leveranser – Hvordan få til forenklet og felles praksis i små prosjekter?

Tema:  Standardisering av krav til BIM-leveranser – Hvordan få til forenklet og felles praksis i små prosjekter?

Det er en veldig ulike praksis i hvordan man setter krav til BIM-leveranser i bygg- og anleggsprosjekter. Kan vi i KA-Digital komme frem til en felles praksis?  Spesielt på små prosjekter – og særlig for «en-gangs-byggere»  burde det vær mulig å få en enklere kobling mellom krav i og om prosjektet og krav til BIM leveranser.  Her ønsker vi å sett i gang et utviklingsprosjekt for å få dette på plass. VI håper derfor at fest mulig prosjektledere og BIM-koordinatorer har anledning til delta på workshopen hos Asplan-Viak i Sandvika torsdag 27. feb. Dette blir en god fortsettelse på de vi tok opp på forrige workshop. Med den kompetansen som medlemmene i Prosjekt Norge har – så forventer vi konkret å få frem praktiske løsninger i denne og kommende workshoper.

 

Overordnet agenda (med forbehold for endringer/justering av tid):

12:15 – 12:30    Velkommen – og kort presentasjonsrunde

12:30 – 13:00    Innledende presentasjon av Asplan Viak ved Øystein Lystad.  Faglig presentasjon av KIM-prosjektet i BaneNOR

13:00 – 13:45    Hvordan setter vi / kan vi sette krav til BIM leveranser ved Eilif Hjelseth i NTNU
Standarder: ISO, CEN, NS – hva finnes – hva brukes og hva kommer
BIM gjennomføringsplaner / ISO19650 Informasjonsledelse
Bransjeløsninger:  MMI – ModelMaturity Indeks fra EBA og RIF, og litt fra UK
BIM og kontrakter  – hva er under utvikling?

13:45 – 14:00    Pause/nettverking

14:00 – 14:15    Hvordan kan vi kontrollere BIM / informasjonsleveranser ved Harald Onarheim i DigiBIM. Bruk av SIMBA – Statsbygg nye BIM-manual for digital kontroll

14:15 – 14:45    Erfaringsdeling / Diskusjon om hvordan sette krav / tilby BIM-leveranser i små prosjekter

14:45 – 15:15    Veien videre for BIM-leveranser?! Hva kan/bør/må vi i KA Digitalt samspill gjøre?
Interesse for å opprette en arbeidsgruppe som kan jobbe videre? Hvordan skal dette arbeidet legges opp praktisk?

15:15 – 15:30    Avslutning -> Neste møte

 

Møteevaluering: Pluss/Delta

Tema og vertskap for neste møte

 

https://prosjektnorge.no/ka-digital-samhandling-tidligere-cop/

Torsdag 27. februar 2020
kl. 11:30  Lunsj
kl. 12:00  Workshop  12:00 -15:30 
Asplan-Viak, Kjørboveien 20, 1337 Sandvika.

Kart: https://tinyurl.com/ubo24c3