Livlige diskusjoner og store smil på partnersamling 21-22 oktober

Etter et halvannet års pause fra det aller meste av fysiske møteplasser i Prosjekt Norge ble det avholdt partnersamling på Thon Hotel Vettre i Asker

Omlag trettifem deltakere så tidvis ut som ungkyr på vårslipp, med livlige diskusjoner under både gruppearbeid og pauser, store smil over å møtes igjen og meget god stemning under måltider. Det ble også servert gode presentasjoner, som innledninger til gruppearbeid. Styreleder i Prosjekt Norge, Linda Sunde Eriksen,  og senterleder Bjørn Andersen åpnet samlingen.

Klimaavtrykk vil prege våre fremtidige prosjekter

Bjørn Kjærand Haugland, Skift, satte tonen for samlingen, som hadde bærekraft i prosjekter som tema, ved å si at «Dette tiåret vil endre alt i alle bedrifter; forretningsmodeller, regulering, perspektiver, osv.». Problemet er anerkjent, vi trenger nå konkrete løsninger, og han sammenliknet hvert eneste av de sytten bærekraftsmålene til FN med romkappløpet etter Sputnik-krisen i 1957. Vi forstår gjerne dette intellektuelt, men det skjer lite i praksis, derfor må vi, i ordene til Hauglands tidligere danske sjef få «fyr i røven». Derfor er Skift ikke en tenketank, men en «gjøretank». Ett mulig forskningstema han pekte på, som vi i Prosjekt Norge bør merke oss, er at det mangler modeller for helhetlig vurdering av bærekraften i ulike tiltak.

Gruppearbeid i kjølvannet av innledningen

Med Hauglands innledning som inspirasjon diskuterte fem arbeidsgrupper følgende spørsmål:

Hvordan kan dine prosjekter redusere klimaavtrykkene

Hvordan vil krav til bærekraft og digitalisering endre hvordan vi utformer og bygger – diskuter de forskjellige konsekvensene innen

  • formålsbygg
  • transportinfrastruktur
  • annen infrastruktur?

Styrer teknologien utviklingen eller styrer utviklingen teknologien?

Dette skapte mange gode diskusjoner, men det vil føre for langt å gjengi disse her. Én av gruppene utviklet dog en liste med 10 grep for prosjektgjennomføring for bærekraftige prosjekter, som tjener som en god oppsummering:

Ikke still mer krav enn nødvendig – la leverandørene komme med gode løsninger

  1. Åpne for kreativitet
  2. Ha gode kriterier for å måle at målene i prosjektet er nådd
  3. Bidra til kunnskapsutvikling i markedet/ ved anskaffelsen
  4. Krav å strekke seg etter
  5. Incentiver
  6. Tidliginvolvering
  7. Bruk regelverket klokt
  8. Risikostyring/ Kontraktsoppfølging
  9. Gode verktøy for oppfølging

Entreprisekontrakter og bærekraft – hvordan sikre at avtalte miljøkvaliteter leveres

Advokat Knud Jacob Knudsen, Arntzen de Besche, redegjorde for at det er svært mange traktater, lover, forskrifter, osv. som berører prosjektvirksomhet, forvaltet av mange ulike enheter. Noen av disse fremmer mer miljøvennlige prosjekter, andre hindrer dette. Noen aktører lager egne bestemmelser, f.eks. om bruk av tropisk tømmer, noe som gir stor variasjon og lite standardisering. Et annet virkemiddel er miljøsertifisering, som BREEAM og CEEQUAL, kan være «grønnnvasking», men også et effektivt virkemiddel, spesielt ved høyere sertifikater. I kontraktene gir bærekraft seg utslag i påfallende korte bestemmelser, men også eksempler på mer innovative incentiver gjennom bonus/malus, vinklet mot områder som byggherren mener er viktige. Han mener løsninger fremover vil være:

  • Strengere offentlige miljøkrav
  • Rettslig avklaring og utvikling
  • Samordning av offentlige og private krav
  • Klarere avtalereguleringer

Konkurranse i grupper: Foreslå et fremtidig transportsystem mellom Arendal og Oslo, med en balanse mellom bærekraft, miljø og kostnad

Dette var ment å være en blanding av en «seriøs utredning» og en mer «humoristisk vinkling», og det var understreket at alle mulige transportmidler kunne inkluderes. Resultatet var både kreative multimediapresentasjoner av løsningsforslagene og stor variasjon i løsningene (forfatteren av sammendraget hadde en intensjon om å sortere forslagene ut fra grad av realisme, men dette viste seg i praksis umulig):

  • Teleportasjon fra sted til sted
  • «Perle», en kjede av autonome kjøretøy der «perler» kan koples til og fra underveis
  • Hyperloop midt i den eksisterende E18-trasseen
  • Personlig container i eksisterende infrastruktur, basert på en app for bestilling
  • Virtuelle reiser, der destinasjonene er tilrettelagt for «besøk» som en virtuell verden ved bruk av VR-briller

En jury, bestående av Jan-Henry Hansen, OPAK, Ole Jonny Klakegg, NTNU og Harald Lundqvist, Avinor, vurderte forslagene, men var ikke i stand til å utpeke bare én vinner; «alle var vinnere».

Sirkulærøkonomi
(Workshop)

Preben Carlsen, GoGood, ga dels en del grelle eksempler på hvordan samfunnet generelt og ulike bransjer er rigget for overforbruk og «bruk-og-kast», med store, negative konsekvenser for klima og miljø – forbruksøkonomien driver klimaendringer, 60% av utslippene, 80% av vannforbruket. Han oppfordret til å legge mer om til ombruk (forbrukeradferd til ombrukeradferd) og en «reperasjonsindustri», noe GoGood har gjennomført interessante pilotprosjekter om, som en abonnementsordning for kontormøbler. De færreste verdikjedene/kanalene klarer å levere BÅDE kvalitet, pris og bærekraft, de fleste lykkes bare med to av tre. Det må forventes at EU/andre myndigheter vil kreve at produsentene legger til rette for flere brukssykler og kan dokumentere at disse benyttes.

Gruppearbeid i kjølvannet av innledningen

Basert på den såkalte «bærekraftstrappen», lagd av Per Espen Stoknes ved BI, ble gruppene bedt om å fokusere på grønne innkjøp og besvare spørsmålet: Hvordan kan BAE-næringen bruke innkjøpsmuskelen til å stimulere utviklingen av nye og sirkulære løsninger?

Igjen utløste innledningen mange gode diskusjoner, som det vil føre for langt å gjengi her. Noen ideer kom dog opp som kan være kimer til nye FoU-initiativ:

  • Gjenbruk av materialer, det mangler en «bruktbørs» og byggherrer må etterspørre/kreve/premiere produkter basert på gjenbrukt materiale
  • Etablere en sirkulær innkjøpsallianse, enten bare for offentlige byggherrer eller også private
  • Be om (reelle) klimaregnskap for innkjøpene, vil også kunne vri leverandørene og deres verdikjeder i riktig retning
  • Implementere nye incentiver overfor leverandører, f.eks. betale bare for det som faktisk er installert

Stor takk til alle deltakere og involverte! Vi gleder oss til neste treff.

Forfatter:Bjørn Andersen


Utforskning av samarbeidspraksis for informasjons-styringssystemer fra prosjektoverlevering til Facilities Management

Carmel Margaret Lindkvist, Adrian Hafeld, Fredrik Kirkestuen, Ellika Taveres-Cachat* og Tore B. Haugen er foratterne bak rapporten

Fra forordet: Hovedmålet med forskingsprosjektet «Utforskning av samarbeidspraksis for informasjonsstyringssystemer fra prosjektoverlevering til Facility Management (FM/FDV)» har vært å utforske hvilke prosesser som både muliggjør og begrenser integrasjonen av digitale data fra prosjektering og bygging til bruk i Facility Management og ved bruk av bygninger. Vi har belyst hvordan digital overlevering av data med fokus på FM/FDV og prosjektledelse blir gjennomført i praksis ved studier av tre rehabiliteringsprosjekter.

Prosjekt Norge (prosjektnorge.no) har støttet prosjektarbeidet som har vært ledet av Institutt for arkitektur og planlegging ved NTNU i samarbeid med Multiconsult, Statsbygg, Ahus og SINTEF Community.

Dataoverlevering fra et byggeprosjekt til drift er fortsatt utfordrende, noe som begrenser utviklingen av eiendomsforvaltning/FM og bruk av teknologier slik som Building Information Models (BIM). I dette forprosjektet har vi undersøkt dagens utfordringer og muligheter ved å se på dataoverføring fra bygging til drift og FDV i et helhetlig livsløpsperspektiv for bygg, anlegg og eiendom (BAE) i Norge. Rapporten inkluderer også et internasjonalt prosjektledelsesperspektiv basert på studier i Storbritannia og Danmark. Prosjektet gir òg en oversikt over aktuelle standarder og veiledninger for livslang datahåndtering i byggeprosjekter.

I prosjektarbeidet har vi undersøkt bruken av standardiserte klassifiseringssystemer, utviklet BIM-veiledning og gitt innspill til rammeverket «Neste steg», utviklet av Bygg21. I tillegg til en gjennomgang av litteratur og teori, har vi vektlagt å samle inn praktiske erfaringer ved å se på tre rehabiliteringsprosjekter og gjennomføre en workshop. Vi har intervjuet åtte aktører i FDV, prosjektledelse og byggeledelse, hvor alle aktørene hadde roller og praktiske erfaringer med rehabiliteringsprosjektene. Disse delte sine erfaringer knyttet til datalevering fra de som jobber med det. I workshopen, hvor 12 personer fra ulike BAE-fag deltok, diskuterte vi hvordan bransjen kan forbedre datalevering mellom prosjekt og drift. Vi har identifisert spesifikke utfordringene i praksis ved integrasjon av data fra overlevering av prosjekt til eiendomsforvaltning i et livsløpsperspektiv.

Det som kjennetegner gode prosesser i grensesnittet prosjekt og FM/FDV er koordinering av informasjonskontroll og veiledning for overlevering av data til FDV-systemer. Dette gjenspeiles i bransjens perspektiv på hvordan en lykkes med prosjekter. Samtidig er det tydelig at gjennomføringen av prosessene ofte er utfordrende, spesielt i små rehabiliteringsprosjekter. Disse prosjektene er avhengig av kompetente prosjektledere ettersom det er mindre ressurser i små prosjekter sammenlignet med store prosjekter. I likhet med store prosjekter har små prosjekter også behov for god kommunikasjon mellom deltakerne i prosjektet for å skape en felles forståelse om hvordan en kan gjennomføre dataleveringsprosesser. FM/FDV har ofte utfordringer med å finne informasjonen de trenger i dataene de mottar fra prosjektfasen, og det resulterer i mye bortkastet tid med datahåndtering FDV-fasen. Dette kan også skyldes at terminologien som brukes for objekter i bygningsmodelleringssystemer er annerledes enn terminologien som brukes i FM/FDV. Kunnskapsoverføring fra prosjekt til drift og omvendt er i liten grad systematisert i bransjen. For å utvikle kunnskapsoverføring er det nødvendig å ha et rammeverk som kan gi bedre samspill mellom de forskjellige faser i livsløpløpet for bygninger.

I dag er det ofte slik at kunnskapsoverføring gjennomføres ad hoc fra FDV-perspektivet når de blir invitert til å delta i prosjektet. Og svært ofte kommer invitasjonen til å delta sent, slik at det tidsmessig er vanskelig å delta i de tidlige fasene. FM/FDV-ansvarlige har ikke en formell rolle for medvirkning i planleggings- og byggefasene, så de blir bare engasjert i prosjektet om de har tid og ressurs. Men uten et skikkelig rammeverk for å engasjere FDV i de tidlige fasene er slikt engasjement ikke alltid mulig.

FDV kan bidra til overføring av informasjon fra prosjekter på følgende måter:

  • Definere hvilke typer informasjon FDV trenger fra byggeprosjekter
  • Gi kunnskap om innvirkningen av endringer i data/systemer som er gjort under et rehabiliteringsprosjekter og hvilke innvirkning dette har på eksisterende FDV-systemer
  • Gi kunnskap om FDV-erfaring i eksisterende bygninger som kan brukes til å utvikle rehabiliteringsprosjekter

Gjennom forskningsprosjektet har vi sett at det er behov for å utvikle systemer for og dokumentasjon av prosesser for koordinering og kontroll av informasjonsflyten. Det er også nødvendig med et rammeverk for bedre samspill mellom FDV og de som jobber med gjennomføringen av byggeprosjekter. Det er et behov for koordineringsprosesser og samspill for å få et godt samarbeid mellom forskjellige fagpersoner og for å sikre kontinuerlig bruk av informasjon på tvers av faser i bygningens livssyklus.


Kriminell kvalitetssikringsansvarlig?

Siste nytt innen kriminell HMS/handlingsrom for kriminalitet. Artikkel i Byggindustrien nr 16-2021 av Jardar Lohne og Ola Lædre, Institutt for bygg- og miljøteknikk ved NTNU

«Mange nyutdannede byggingingenører begynner som kvalitetssikringsansvarlig hos entreprenør.
Et stort ansvar legges på unge skuldre som typisk skal kvalitetssikre alt fra materialkvalitet til HMS-arbeid.Få er oppmerksomme på at dette ansvaret kan utnyttes til kriminell aktivitet.»


Optimaltid for involvering av entreprenør i byggeprosjekt

Masteroppgave utført av Ramya Sivakumaran ved NTNU Institutt for bygg- og miljøteknikk våren 2021

«Slik oppnår du suksess ved sen involvering av totalentreprenør»

For tiden er det fokus på at tidlig involvering gjennom samspillskontrakter gir større muligheter for besparelser, verdiskapning og optimalisering enn det tradisjonelle entrepriseformer gjør. Ramya Sivakumaran har gjort funn i sin masteroppgave ved NTNU om hva som kan bidra til at også sen involvering i totalentrepriser blir en suksess.

Sivakumaran utførte en litteraturstudie og samlet i tillegg inn data ved å gjennomføre ni intervjuer med byggherre-, entreprenør og arkitektrepresentanter uavhengig av prosjekt. Hun fant ut at et godt prosjekteringsunderlag, god oppgaveforståelse, målrettet kommunikasjon og effektiv beslutningstaking er viktige faktorer for å lykkes med faseovergangen fra forprosjekt til detaljprosjektering. Dette er interessant for prosjektet Optimaltid, ettersom faktorene kan være betydningsfulle også ved tidlig involvering av entreprenør.

Usikkerhet og risiko

Usikkerhet og risiko i grensesnitt mellom faser i BAE-prosjekter er utfordrende. Dette er blant årsakene til at produkter ikke leveres til rett tid, pris og kvalitet. Det oppfordres til å løse disse utfordringene i prosjekteringsprosessen. Ramya Sivakumaran har derfor studert faseovergangen mellom forprosjekt- og detaljprosjekteringsfasen i totalentrepriser, med fokus på risikofordeling mellom byggherre og entreprenør. I oppgaven blir faseovergangen betraktet som en fase i seg selv, og ikke som et punkt.

Sentrale utfordringer 

Studien avdekket flere sentrale utfordringer i faseovergangen som blant annet manglende oppgaveforståelse og dårlig informasjonsflyt, i tillegg til utfordringer som urimelig risikoovergang og uenighet rundt risiko for grunnforhold. Resultatene identifiserte fire suksessfaktorer som er avgjørende for å løse disse utfordringene i faseovergangen.

Konklusjonen

Konklusjonen forteller at det viktigste tiltaket for å imøtekomme utfordringene, og dermed optimalisere faseovergangen, er å avholde jevnlige møter mellom byggherre og entreprenør i faseovergangen. I tillegg bør det settes av tid til et oppstartsmøte etter kontraktsignering. Møtene gjør det lettere for aktørene å kommunisere og bli bedre kjent med hverandre. Dette bidrar igjen til felles forståelse av prosjekteringsunderlaget og risikobildet, og redusert risiko gjennom bedre informasjonsflyt.

Faseovergangen fra forprosjekt til detaljprosjektering tilsvarer tidsperioden fra tilbudsinnlevering og frem til totalentreprenør begynner med sin detaljprosjektering. Risikoovergangen skjer ved overtakelsen av risiko som foregår gjennom kontraktsignering ved siste milepæl i figuren.

Artikkelforfatter: R. Sivakumaran Foto: O.J. Klakegg


Gladmelding: Disco og Bridging the Gap - 2 BAE-søknader som fikk tilslag fra NFR

Prosjekt Norge gratulerer spesielt 2 innvilgede søknader i NFR sin utlysning om samarbeidsprosjekt for større omstilling og verdiskaping i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen (BAE).  Med bare 4 av 24 søknader som fikk tilslag er det virkelig bra gjort!

Den ene søknaden, DISCo, bygger på forskning finansiert av Prosjekt Norge, mens  Bridging the Gap er løselig knyttet til arbeid som involverer forskere tilknyttet Prosjekt Norge.

«Takk til Prosjekt Norge for støtte til forutseende indikator prosjektet over flere år. Hadde ikke blitt noe Disco uten».

Målet med “Sustainable value creation by digital predictions of safety performance in the construction industry” (DiSCo) er å utvikle kunnskap og metoder for å anvende kunstig intelligens i tidlige prosjektfaser for å forutse fremtidig kontroll på ulykkesrisiko i produksjonsfasen og på den måten gi bedre støtte til beslutninger om å redusere antall ulykker i bygg- og anleggsnæringen.

Næringen har i mange år hatt en betydelig høyere ulykkesfrekvens enn andre bransjer. Det er derfor behov for kunnskap og nye metoder for sikkerhetsstyring som kan bidra til redusere antall ulykker. DiSCo vil bidra til innovative løsninger for sikkerhetsstyring i næringen med bruk av maskinlæringsteknikker på tilgjengelig data i prosjekter for å gi «tidlige varsler» om grad av kontroll på ulykkesrisiko i produksjon.

Et viktig fundament i prosjektet er å se på prosjektledelse og sikkhetsledelse som integrerte, slik at ikke bare sikkerhetsrelaterte data, men også data om prosjektet generelt vil bli vurdert for anvendelse i risikomodeller og maskinlæringsteknikker.

Prosjektet blir utført i nært samarbeid med fire industripartnere som også har deltatt aktivt i utforming av søknaden: Sporveien, Skanska, Norconsult og Safetec. Prosjektleder er Eirik Albrechtsen, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU. Prosjektet finanserier to doktorgrader ved NTNU, en ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse og en ved Institutt for maskinteknikk og produksjon.

Sentale FoU -utfordringer som tas opp er:

1) å demonstrere hvordan suksessfaktorer i tidlige prosjektfaser påvirker kontroll på ulykkesrisiko i produksjonsfasen;

2) å utforske hvordan maskinlæringsteknikker, i kombinasjon med risikomodellering og datasimuleringer, kan bruke data fra prosjekter for å gi tidlige varselsignaler om sikkerhetsprestasjon i produksjon;

3) å demonstrere hvordan proaktiv sikkerhetsstyring gjennom maskinlæring kan gi bedre farekontroll og dermed redusere antall ulykker.

Utforming av DiSCo-prosjektet er et resultat av forskning i det Prosjekt Norge finansierte prosjektet «Forutseende sikkerhetsindikatorer i bygg- og anleggsbransjen»

Carmel Lindkvist, Tore B. Haugen og Geir K. Hansen leder et samarbeidsprosjekt som har mottatt midler fra NFR til et 3 år langt prosjekt om «å bygge bro over kløften» Bridging the Gap => Knytte tidlig planlegging og design til bruk og FM (Facility Management).

Dette er et samarbeidsprosjektet i partnerskap med KLP, PirII, NCC Building med interne NTNU -partnere fra Property Division, Mechanical and Industrial Engineering og Civil and Environmental Engineering.

Hovedmålet er å undersøke hvordan informasjon fra byggeprosjekter kan utnyttes i bruksfasen av et bygg gjennom økt bruk av digitale plattformer generelt, og bruk av digitale tvillinger spesielt.

Mer informasjon om dette prosjektet og de 3 andre som mottar finansiering er her Collaborative Project to Enhance Transformation and Value Creation in the Building, Construction and Real Estate Industry


Workshop: Kompetanse for grønn omstilling i samferdsel. Med Konnekt, Sintef og Prosjekt Norge

Mer info kommer.

For innbudte.  Har du interesse av dette og ønsker å høre mer/motta invitasjon,  ikke nøl med å ta kontakt med Basit hos Konnekt.


Grønt skifte uten prosjektledelse?

Prosjektlederne er avgjørende for at prosjektene gjennomføres så bærekraftig som mulig. For at prosjektlederne skal gjøre en god jobb er det behov for grundige prosjektanalyser, identifisering av gode praksiser og utvikling av verktøy for vurderinger av store offentlige prosjekter.

Viktig innspill fra professor Ola Lædre, prosjektleder Gro Holst Volden og forsker Jardar Lohne ved Institutt for bygg- og miljøteknikk på NTNU i et innlegg i bygg.no i dag.

Store utbygginger står overfor en serie bærekraftsutfordringer, slik som konflikter mellom inngrep i og beskyttelse av naturen, utslipp av klimagasser, resirkulering av materialer og varer og omfattende materialbruk (Rolstadås og Johansen, 2021). De har virkninger for ansatte, naboer, brukere, sårbare grupper, kunder og så videre; de påvirker sosiale aspekter som inkludering og integrering, fysisk og psykisk helse, likestilling og kriminalitet. Gitt virkningene for samfunnet – tiltenkte og ikke – så er prosjekter uunngåelige når vi diskuterer det grønne skiftet.

 

Les hele artikkelsen i bygg.no