Spennende PhD-stilling innen prosjektledelse

Er du interessert i prosjekter, prosjektledelse og prosjektprosesser?  Da har du nå muligheten til å søke denne ledige stillingen ved NTNU/Institutt for maskinteknikk og produksjon/Prosjekt- og kvalitetsledelse (PKL*)

Friksjoner og konflikter mellom organisasjoner fører ofte til kostnadsøkninger i prosjekter. Som et resultat investerer prosjektorganisasjoner typisk betydelige ressurser, både før og etter kontraktsinngåelse, for å ivareta sine egne interesser mot potensielle opportunistiske motparter.

Mens prosjektproduksjonskostnader har fått betydelig oppmerksomhet blant forskere over hele verden, har eksisterende forskning på kostnader knyttet til friksjon og sikring fått mindre oppmerksomhet. Både industriaktører og forskere har identifisert et behov for mer forskning på dette området for å overvinne problemet med høye friksjons- og sikringskostnader for å levere mer vellykkede prosjekter.

NTNU søker derfor etter en kandidat som ønsker å fokusere forskning på dette temaet. Forskningen bør lede frem til en modell/metode/verktøy som kan brukes av prosjektorganisasjoner i bransjen. Flere industrisektorer, både offentlige og private, er relevante for doktorgradsarbeidet.

Les mer og søk her: https://www.jobbnorge.no/en/available-jobs/job/225809/phd-in-project-management

NB: Søknadsfrist 31. mai

*Forskningsgruppen PKL er involvert i forskning knyttet til ulike aspekter ved prosjektledelse, inkludert digitalisering av prosjektledelse, industrialisert prosjekt-produksjon, kortere prosjekt-gjennomføringstid, resultatmåling av prosjektprosesser osv. Mye av arbeidet gjøres i samarbeid med partnervirksomheter i Kompetansesenteret for prosjektprosesser: Prosjekt Norge ved NTNU.

Vi gleder oss til å treffe deg på årets prosjektkonferanse:


Er samferdselssektoren rustet til grønt skifte?

Innlegg i bygg.no ved Konnekt (28.04.22)

Når Klima- og miljødepartementet sjekket tempoet på grønn omstilling for 11 bransjer i norsk næringsliv i 2019 fant de ett fellestrekk: alle sektorer etterspurte økt fokus på kompetanse, i egen bransje og hos høyere utdanning og myndigheter.

Aktører som opererer innenfor samferdselsinfrastruktur, må stille seg spørsmålet: Har vi riktig og tilstrekkelig kompetanse for å lykkes med grønn omstilling? Hvor er vi gode, og hva må vi bli bedre på? Sist, men ikke minst: Bør vi gjøre noe mer for å sikre at kompetanse ikke blir en begrensende faktor i omstillingen vi står ovenfor?

Vi undersøkte disse spørsmålene sammen med samarbeidspartnere i Prosjekt Norge og nettverket Grønn anleggssektor.

Våre funn tilsier at infrastruktureiere, rådgivere og entreprenører innenfor samferdsel er generelt fornøyde med kompetansen til kandidater fra norske høyere utdanningsinstitusjoner. Det utdannes mennesker som har høy fagkunnskap, og det er helt riktig og nødvendig at fagkunnskapen er selve kjernen i formell utdanning.

Samtidig forteller aktørene at klima- og miljøutfordringene er komplekse, og at eierskapet til utfordringene er delt mellom flere fag og aktører. Stadige forbedringer av dagens løsninger og metoder er nødvendig, men ikke nødvendigvis nok til å løse de krevende og komplekse utfordringene vi står ovenfor.

Les hele artikkelen


Vi gleder oss til å treffes 2. juni på Meet Ullevaal: Morgendagen er her! Bærekraft og med prosjekter:


Equinor er hovedsponsor på Prosjekt 2022

Equinor er et internasjonalt energiselskap med virksomhet i nesten 30 land, inkludert flere av verdens viktigste olje- og gassprovinser.

Helt siden 1972 har vi flyttet grenser for å løse utfordringer i olje- og gassindustrien. Dette arbeidet har tatt oss ut på dypere vann og nye, mindre utforskede områder. Vi skaper verdi gjennom sikker og effektiv virksomhet, innovative løsninger og teknologi.

I dag må vi forholde oss til nye realiteter, både når det gjelder klimaendringer, geopolitikk og energimarkeder. I Equinor tror vi det er vår oppgave å gjøre dem til muligheter. Derfor ser vi etter nye måter å utnytte kompetansen vår på i energiindustrien, utvikler muligheter innenfor ny energi og skaper innovasjon i olje og gass over hele verden.

Vi vet at vi må ha et lavkarbonsamfunn i framtiden. Vår ambisjon er å bli verdens mest karboneffektive olje- og gassprodusent, og å være en pådriver for innovasjon på vindkraft til havs.

Prosjektkonferansen 2022 er en viktig arena hvor sentrale aktører møtes på tvers av industrier og kan bygge relasjoner og diskutere fremtidens utfordringer.

I tillegg til innlegg på konferansen, vil vi også være til stede på stand. Velkommen til en prat!

Bodø/Glimt kommer. Bella kommer. Simen Moxnes, Berit Svendsen, Ingrid Dahl Hovland, Per Ola Ulseth, Tor Haugnes, Jeanett Bergan, Heikki Eidsvoll Holmås,  Jan Eilert Nilsen, Ole Henrik Ree, Wenche Aarseth og Ruth Astrid Sæter kommer.  Da mangler vi bare deg!  Early Bird frist: søndag 24.04.


Vellykket Partnersamling med NextGen på Vippa 7. april -22

Tusen takk til alle dere fin-fine folk som kom og som bidro til at dette ble et vellykket arrangement.  Vi var rundt 70 fremmøtte. Ikke verst, rett før påskeferien.

Prosjekt Norge gjennomførte partnerforum i det spennende lokalet Vippa 7. april, etter en idé fra OPAK/Jan-Henry Hansen, som også foreslo vinklingen mot det vi kaller «NextGen», altså neste generasjon med prosjektledere og -medarbeidere. En erkjennelse vi har gjort er at ofte er det en overvekt av seniorer som deltar på arrangementene våre, mens de yngre gjerne har enda større behov for utvikling og at vi alle har mye å lære av hverandre, uansett erfaring. Vi etablerte derfor en liten arbeidsgruppe, bestående av

som var sentrale i å utforme og gjennomføre arrangementet.

Partnerne ble også aktivt oppfordret til å invitere med yngre prosjektmennesker fra egen virksomhet, noe som ga resultat i form av en langt lavere snittalder på deltakerne.

Senterleder Bjørn Andersen åpnet samlingen og NextGen-gjengen introduserte konseptet og presenterte seg selv.

  • Kaja Skovborg-Hansen snakket om konseptet og prosjektet Vippa er, som hun har utviklet sammen med Heidi Bjerkan, som driver Credo i Trondheim. Konseptet består av at kokker får drive små «matboder» der de serverer mat fra alle verdenshjørner, og noen av disse blir etter hvert til selvstendige restauranter andre steder i byen. De serverte lunsjen til deltakerne før arrangementet startet og den var god!
  • Deretter skulle vi fått en presentasjon av Caspar Mariero-Klees i Easee, men han var blitt syk så vi så i stedet en TED Talk av Easee sin leder, Jonas Helmikstøl, der han fokuserte aller mest på at selskapet har etablert en kultur basert på omtanke og omsorg for den enkelte medarbeider.

Sigurd-Martinius Stray fra Intersoft ledet så en sesjon rundt digitalisering:

    • Audun Flaget Aasen presenterte masteroppgaven han skrev, under veiledning av Ole Jonny Klakegg, NTNU, med tittel «Digital kommunikasjon og samhandling i prosjektteam. Et situasjonsbilde av Veidekke i lys av Covid-19». Blant annet fant han distinkte forskjeller mellom seniorer (over 50 år) og juniorer, der seniorene synes kommunikasjon og motivasjon for kommunikasjon falt gjennom pandemien sammenliknet med yngre. Et annet resultat var et yngre medarbeidere uttrykker savn etter tilhørighet gjennom fysiske møteplasser og at de fleste nok ønsker høyere grad av fysiske møter
    • Jon Lereim, BI ga en presentasjon av resultater fra en spørreundersøkelse i olje- og gassbransjen om digital modenhet (denne undersøkelsen vil også gjennomføres i BAE-næringen). Det er mange uløste problemstillinger rundt beslutninger; hva kan gjøres autonomt og hva kan kun understøttes for menneskelige beslutninger, og hvordan utnytte dataanalyse til begge formål? Dette vil undersøkes videre i FoU-prosjektet.
    • Deretter ble det gjennomført en gruppediskusjon rundt temaet digitale arbeidsmåter og fordeler/ulemper ved disse.

Fredrick Olshausen fra OPAK innledet neste sesjon, om hvordan de yngre/nyutdannede blir mottatt i arbeidslivet?
Han pekte på at mange byggherrer setter absolutte krav til bruk av lærlinger blant håndverkere, men «ingen» vil kjøpe nyutdannede ingeniører med mindre enn 5 års erfaring, selv om disse fem årene kan sees på som en slags «lærlingeperiode».

    • Håvard Blø fra Dovre Group fortalte så om hvordan de har håndtert denne tematikken.
    • Også om dette temaet ble det så avholdt en gruppediskusjon, med spørsmål om når en byggherre/oppdragsgiver har «rett» til å kreve seniorkompetanse og hva man går glipp av om man ikke benytter seg yngre ressurser

Siste post på programmet var at Dan Åge Hoem fra Precise Prediction la frem et forslag om en mulig delt ressursbank for BAE-bransjen, utformet ved bruk av digitale verktøy, etter modell av den man har i olje- og gassnæringen.

Senterlederen oppsummerte dagen og ba på vegne av PN  om tilbakemeldinger på å ha en slik NextGen-vinkling på arrangementet og interesse for videre tilbud til, og med disse. Har du synspunkter på dette  er det fint om du gir oss beskjed.

Av: Bjørn Andersen/WL


Søk støtte til gode forslag til FoU - Frist 20. mai

Alle kan søke støtte til sine relevante og gode FoU-idéer 

Vi tar opp igjen faste søknadsdatoer 2 ganger i året.  For å rekke behandling før sommeren blir den første fristen allerede 20. mai 2022

Hovedvurderingene for støtte til forprosjekter/såkornmidler er at forslagene

  • Handler om prosess
  • Gir et kunnskapsbidrag
  • Engasjerer bredt i partnermassen
  • Er egnet til å generere mer FoU-innsats som en følgekonsekvens av forprosjekt/såkorn

Prosjekt Norge har gjennomført et styremøte for å identifisere prioriterte tema for nye forskningsinitiativ. Se illustrasjon nedenfor som oppsummerer dette.

For å initiere nye forskningsprosjekter åpnes det nå for at forskningsmiljøer, fortrinnsvis i samarbeid med virksomhetspartnerne i senteret, kan søke om forprosjektmidler. Disse bør være innrettet mot å utvikle søknader eller på annen måte sette i gang forskningsprosjekter som adresserer de prioriterte temaene.

Fristen for søknadene er 20. mai og må følge retningslinjene i forskningsprosjektveiviseren. Innkomne søknader vil diskuteres i bransjerådene og i PNs styremøte 16 juni slik at vedtatte prosjekter kan settes i gang før sommerferien.

Søknadsfrister 2022:

Vårsemesteret: fredag 20. mai 
Høstsemesteret: fredag 21. oktober

Forslagene sendes til senterledelsen ved Bjørn Andersen


Fire måter bærekraft vil forme morgendagens prosjekter

Prosjekter har en unik evne til å bringe ulike fagmiljøer sammen. Det kommer til å bli stadig viktigere i det grønne skiftet, mener BI-forsker Anne Live Vaagaasar

Konferansen Prosjekt 2022 nærmer seg med stormskritt, og både næringsliv, akademia og offentlige virksomheter skal samles på én arena.

Årets tema er bærekraft i prosjekter, noe som føles passende med en dyster IPCC-rapport om klodens tilstand og Riksrevisjonens skarpe kritikk av Norges klimainnsats friskt i minnet.

Anne Live Vaagaasar, førsteamanuensis i prosjektledelse på BI og assisterende senterleder i Prosjekt Norge, er ansvarlig for programmet til årets konferanse.

– Det grønne skiftet krever store satsinger, og prosjekter er en motor for å koble ulike fagmiljøer sammen for å få fart og kraft til å utvikle ny teknologi og andre løsninger som trengs for å nå klimamålene, eller å skalere opp kjent teknologi som kan hjelpe oss å bli mer bærekraftig, sier Vaagaasar.

– I Norge har vi vist at vi kan håndtere store prosjekter rimelig effektivt – for eksempel har vi hatt veldig store prosjekter innen oljenæringen. Denne evnen må vi nå bruke for alt det er verdt i en bærekraftig utvikling, sier Vaagaasar.

Les om de 4 områdene hele innlegget fra Tekna her.

Tekst: Tekna


Effekter av tidlig entreprenørinvolvering i to pågående prosjekter i regi av SVV

Masteroppgave av Syed Hamza Tariq Bukhari ved NTNU, Institutt for bygg- og miljøteknikk, høsten 2021

Problemstillingen er hvilke effekter av tidlig entreprenørinvolvering som kan påvises i to pågående prosjekter i regi av Statens vegvesen

Masteroppgaven handler om tidlig involvering av entreprenør i Statens Vegvesen sine prosjekter. Den var en del av master i prosjektledelse i bygg og anlegg. Oppgaven er knyttet til Optimaltid-prosjektet og bygger på to prosjekter; Rv 706 Nydalsbrua med tilknytninger og E6 Fjerdingen-Grøndalselv.

Oppgaven er basert på intervjuer med representanter for byggherre og entreprenør som var involvert i prosjektene.  En intervjuguide som beskriver detaljer av oppgave og viktige spørsmål var utviklet på forhånd. Et litteraturstudium ble brukt for å sammenligne resultatene fra denne studien med annen forskning.

Resultatene viser at entreprenør og byggherre har forskjellige men positive erfaringer fra tidlig involvering i disse prosjektene. Noen av de viktige punkter fra oppgaven er:

  1. Lavere kostnader: Begge prosjektene har vist betydelig lavere kostnader. Nydalsbrua-prosjektet ble muliggjort av tidlig entreprenørinvolvering fordi det første anslaget var over godkjent budsjett.
  2. Bedre risikostyring: Mer tid til å jobbe med prosjektet tidlig og forhandlingsrunder fører til grundigere vurdering av risiko.
  3. Bedre relasjoner: Siden partene hadde muligheten til å jobbe sammen før gjennomføring var startet, hadde de bedre forståelse for hverandre.
  4. Økt tillit blant interessentene: Mer tid brukt sammen på arbeid i designfasen fører til økt tillit blant interessentene.
  5. Bedre styring av byggeaktiviteter: Entreprenøren hadde mer tid til å jobbe med og gjennomgå arbeidet, og derfor ble det en forbedring i gjennomføringsplanen.
  6. Reduksjon i konfliktpotensialet: Tidlig entreprenørinvolvering bidro til å styrke tillit og gjensidig forståelse blant interessentene som førte til en reduksjon i potensialet for konflikter.
  7. Forbedret kvalitet: Kvaliteten på design er forbedret (mer effektiv og billigere enn forventet).

Effekten på kvaliteten på det utførte arbeidet er ennå ikke kjent. Det er for tidlig å vurdere kvaliteten på det endelige arbeidet før det er ferdig.

Artikkelforfatter: Syed Hamza Tariq Bukhari