ordmappe med lean i senter, og portrettbilder av Frode Drevland og Ståle Brovold

KunnskapsArena Lean - 1. møte 02 september -22

Det ble et bra første møte i KA Lean, med mange engasjerte deltakere.  (40 påmeldte)

Frode Drevland presenterte Lean, hva det er og ‘state of the art’. Ståle Brovold snakket om erfaringer med Lean i Veidekke.

Interessen for å fortsette med denne KunnskapsArenaen er stor og det kom frem flere forslag om fremtidige tema i gruppediskusjonene:

  • mangelfull arbeidsplanlegging
  • fremdriftsplaner
  • transparency på alle nivå
  • samtidig kalkulasjon
  • koninuerlig forbedring/læring av erfaringer
  • kompetaneløft
  • lean i faseoverganger fra oppstart til prosjekt
  • rigge kontrakter
  • læring av andre bransjer
  • ta gjerne med studenter
  • presenter masteroppgaver f.eks
  • kultur
  • få inn sosialentgreprenører
  • prosjektering
  • bli god i lean i tidlig fase
  • forberedelser fram mot byggeplass
  • synliggjøring av gevinster og resultat
  • systematisk ferdigsstillelse
  • kultur i forhold til mange forskjellige innleide
  • behodle kompetanse
  • IPL

Lenke:

Ståle Brovold:

«Har hatt rollen som fagansvarlig Prosjektledelse Veidekke Norge siden 2021. Før det var jeg leder for Veidekkes byggevirksomhet i Trøndelag gjennom 27 år. I nært samarbeid med en dyktig tillitsmannen for fagarbeiderne, Steinar Krogstad, som nå er nestleder i LO, startet vi et «kulturprosjekt» i bedriften.

Vi jaktet forbedringer og var opptatt av å finne den beste produksjons metodikken. I 2003 kom vi i kontakt med forskningsleder Lars Andersen i (etter hvert) NTNU Samfunnsforskning. Som arbeidslivsforsker ønsket han å teste ut det han kalte PNO – Produktivitets- og Nærværs Organisasjonen. Da vi litt senere fikk besøk av Frode Drevland som hadde vært i USA og lært om Lean Construction skjønte vi at det var dette vi hadde lett etter. Sammen med Lars utviklet vi det (som vi da kalte Veidekke Trondheim Produksjonssystem) som nå heter Involverende Planlegging (IP).

Hovedforskjellen fra Lean Construction og Trimmet Bygging, var at mens de her involverte ned til bas-nivå, involverer vi fagarbeiderne på en systematisk måte. Det er her potensialet i IP ligger fordi det er her den største kommunikasjonsbarrieren er. Og ikke minst fordi planleggingsprosessene over fagarbeiderne må fungere for å få det til. Jeg ønsket virkelig å få til dette. Min oppgave var da å implementere dette nye, ikke minst innen ledelse, i vår organisasjon, samtidig som det var et poeng at hele Veidekke begynte å jobbe på denne måten. Jeg kan en del om IP, men lite om Lean spesielt og er interessert i å lære mer om dette her.

Anbefalt litteratur: «Jegerånden» av Eirik Kristoffersen.

Anbe


presentasjon av Egil Skavang

BAE-rådets brev til regjeringen om klimakrisen

BAE-rådet (Felles organ for myndighetskontakt og næringspolitikk) sendte onsdag et brev til næringsminister Jan Christian Vestre, kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik og klima- og miljøminister Espen Barth Eide der de understreker bygg- anlegg- og eiendomsnæringens rolle som en del av løsningen på klimakrisen.

Les brevet her

Les hele saken i bygg.no


Konferanserabatt for Prosjekt Norges partnere på ECPPM 2022 -"Industry Day", 15. september i Trondheim

https://prosjektnorge.no/event/european-conference-on-product-and-process-modeling/


Growing Circle

KA Digital samhandling: Digital kompetanse for økt sirkularitet (ombruk)» Workshop - referat

Referat KA Digital samhandling: Digital kompetanse for økt sirkularitet (ombruk)» Workshop 20. mai @ 10:05 – 11:25

Temaet for denne workshopen var å diskutere behovet som prosjektledere har for kompetanse innen digitale løsninger som gi økt ombruk. Dette er et stort tema, og vi valgte å benytte kompetanseløsningen «Product Data template – Awareness» som Growing Circle-prosjektet har utviklet som et case. Denne består av et innføringskurs hvor formålet er gå gi økt oppmerksomhet/kjennskap til hvordan man kan sette krav til digital produktdokumentasjon. Kurset avsluttes med en test/eksamen som dokumenterer kompetanse. Brukergruppen er tenkt til å være relativt stor og omfatter alle roller i et prosjekt; byggherre, arkitekt, rådgivende ingeniør, entreprenør, eiendomsforvaltere og myndigheter. Link til pdf-versjon av kursmateriellet finner du i boksen over. Her finner du også enn lenke til en video på 20:48 og lenke til en eksamen som dere kan gjennomføre for å dokumentere kompetansen.

Dette kurset har fungert meget godt i undervisning av bygg-ingeniørstudenter på NTNU. Disse har jo en generell interesse for økt ombruk og økt bærekraft, samt smarte løsninger for digitalisering. De er også motivert av å bestå eksamener. Men, spørsmålet er; hvordan vil denne type kurs fungere i næringen?  Her ønskes tilbakemeldinger på hvordan kursinnhold og opplæringsform kan tilpasses norsk byggenæring.

Økt ombruk krever kompetanse innen krav til bl.a. produktdokumentasjon – slik at man kan sette de riktige kravene – og til digitale løsninger fra en rekke standarder fra ulike brukere, der byggere spille en sentral rolle.

Det var en god diskusjon under workshopen . Hovedkonklusjonen var at dette er et «umodent» område. På en ene siden var det behov for denne type kompetanse – men dette blir i hovedsak løst av spesialister elle personer som får dette som in egen oppgave. På den annen side var det enighet om at alle i prosjektet burde inneha en generell kompetanse om dette, men at det foreløpig ikke er etterspørsel dette. (Er dette et «høna og egget» problem, blir ikke «Awareness» kompetansen (kurset) etterspurt fordi ingen er «oppmerksom» på det.) Det fremkom også at det var behov for kompetanse i hvordan denne type opplæring kan gjennomføres på ulike måter. Hensikten med å koble løsninger for digitalisering med krav til dokumentasjon av produktdata, er blant annet å øke effektiviteten i eget arbeid.

tegneserie om reinventing the wheel

Det interessante spørsmålet er derfor: Hvilken rolle bør Prosjekt Norge spille i denne utviklingen?

Som fagmiljø har vi kompetanse innen prosjektledelse og med dette kan vi sette krav og utvikle løsninger for dette i prosjekter. Det positive sett fra vår side er at «problemet» ikke blir løst med det første – og at vi kan bidra i utviklingen på flere måter. Men, vi vet også at det er mye annet som skjer – så spørsmålet er derfor Hvordan og Når dette skal prioriteres.

Tema for neste workshop er 25. mai er ISO 19650 Informasjonsledelse. Her inngår digital produktdokumentasjon om ett av mange krav.

(Referent: Eilif Hjelseth)

Eilif Hjelseth leder denne KunnsapsArenaen og er til daglig professor i bygnings-informasjonsmodellering (BIM) ved NTNU. Han underviser ved masterstudiet i Digitale byggeprosesser og er eneansvarlig for etterutdanningskurset VDC-Certificate Program Norge er opptatt av bl.a.:

  • Implementering av helhetlige digital løsninger i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen
  • Digital løsninger, regelsjekking for økt automatisering av prosesser
  • Den menneskelige faktoren i digitalisering


KA Digital samhandling: Digital Tvilling for økt bruk og gjenbruk av data for bærekraftsvurderinger - referat

Referat KA Digital samhandling: Workshop «Digital Tvilling for økt bruk og gjenbruk av data for bærekraftsvurderinger» 10. mars @ 10:05 – 11:25

Temaet for denne workshopen var økt forståelse og implementering av digital tvilling. Her presetnerte Pedro Meda og Diego Calvetti fra University of Porto et rammverkt for INKREMENTEL implementering av digital tvilling. Et eksempel på trinnvis/inkrementel implementeringsbruk var registrering av produktdata. Her trakk de frem bruk av Digital Building Logbook fra EU som en løsning som del av en digital tvilling. Digital Building Logbook (og tilsvarende løsninger som produktdata-dokumentasjon og materiell-pass) bidrar til at man tilfredsstiller kravene om produktdokumentasjon fra alle bygningsdeler som planlegges for ombruk. For å få til dette i praksis trenger man en digital løsning – og en prosjektledelser som følger opp at dette kommer på plass under prosjekterings- og byggefasen – for videre bruk i eiendomsforvaltningen.

Presentasjonene ble fulgt opp med aktive diskusjoner.

Neste workshop 20. mai 10:05

portrettbilde Diego Calvetti

Diego Calvetti.  Researcher. Operating in Research and Technological Development in the area of Engineering, with emphasis on the following topics: Project Management, Construction 4.0, Digital Twins, Digitalisation, Data-driven Start-ups Projects, Workforce Build-Up-Skills and, Circular Economy

Eilif Hjelseth leder denne KunnsapsArenaen og er til daglig professor i bygnings-informasjonsmodellering (BIM) ved NTNU. Han underviser ved masterstudiet i Digitale byggeprosesser og er eneansvarlig for etterutdanningskurset VDC-Certificate Program Norge er opptatt av bl.a.:

  • Implementering av helhetlige digital løsninger i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen
    Digital løsninger, regelsjekking for økt automatisering av prosesser
    Den menneskelige faktoren i digitalisering


bilde av storbylegevaktbygningen i Oslo

Valg av gjennomføringsstrategi for et konstruktivt konfliktnivå i byggeprosjekt

Masteroppgave utført av Karen Andreassen ved NTNU Institutt for bygg- og miljøteknikk, våren 2022

Valg av gjennomføringsstrategi for et konstruktivt konfliktnivå i byggeprosjekt

Masteroppgaven benytter kvalitative intervju av respondenter fra fem referanseprosjekt for å høste erfaring rundt samarbeid og konfliktforebygging. Tre av prosjektene er samspillsprosjekter som praktiserer tidlig entreprenørinvolvering, mens de to andre opererer med totalkontrakt og utførelseskontrakt.

Fra litteraturen konkluderes det med at oppgavekonflikter kan være en ressurs for byggeprosjekt, gitt at virkemidlene som er brukt i gjennomføringsstrategien legger til rette for det. For å oppnå dette er det nødvendig med et samarbeid bestående av velfungerende team som frembringer konstruktive konflikter, samt konfliktforebygging som eliminerer de destruktive konfliktene. Et konstruktivt konfliktnivå vil si holde konfliktene på et slikt nivå at de involverte er komfortable nok til å ikke la konfliktene eskalere videre opp i konflikttrappen og utvikle seg videre til en relasjons- eller prosesskonflikt. Figuren under illustrerer disse begrepene.

positive konsekvenser gir konstruktiv konflikt med lavt konfliktnivå, negative konsekvenser gir destruktiv konflikt med middels og høyt konfliktnivå

Figur: Forskjellen på konstruktive og destruktive konflikter i «konflikttrappa»

For å kartlegge bruken av samarbeidsbygging og konfliktforebygging i gjennomføringsstrategien, har respondentene krysset av på en liste over 30 ulike virkemidler som kan ha vært benyttet enten i gjennomføringsmodellen eller kulturen i prosjektet. I tillegg ble respondentene bedt om å vurdere de anvendte virkemidlene etter grad av effekt i prosjektet. Fra resultatet kom det frem at følgene punkter hadde flest avkrysninger med god effekt opp mot antallet som tok det i bruk, og derfor kunne anses som gode virkemidler:

  1. Oppstartsamling
  2. Involverende utøvende ledelse
  3. Kontinuitet i nøkkelpersonell
  4. Gjennomtenkt team-sammensetning
  5. Spesialmøter
  6. Transparens kommunikasjon
  7. Gjensidig respekt
  8. Proaktiv kommunikasjon

Resultatet fra intervjuene indikerer at det finnes noen konfliktrelaterte forskjeller mellom samspill, totalkontrakt og utførelseskontrakt. I samspillet kan det være utfordrende for deltagerne å oppnå det forventede samarbeidsnivået og ikke minst sørge for at det vedvarer i neste fase. Totalkontrakt har som forventet utfordringer når det kommer til endringer i prosjektet, men også at gjennomføringsplanen fra starten av ikke er godt nok skreddersydd for det aktuelle prosjektet. Når det kommer til utførelseskontrakter vil konfliktene mest sannsynlig være hyppige konflikter om underlaget, men også mer konkrete og håndfaste svar.

Artikkelforfatter: Karen Andreassen