Prosjekt Norges møte med statsråd Hareide

Prosjekt Norge hadde i dag møte med Statsråd Hareide for å be om hjelp til å styrke tildelingen av forskningsmidler til BA innen samferdselssektoren. På møtet var flere partnere i Prosjekt Norge med, slik som Statens vegvesen, Bane NOR, Nye Veier, Rambøll, RIF og EBA.

Hareide oppfattet vår henvendelse som et tydelig budskap fra sentrale aktører. Fokuset ble først og fremst rettet mot hvilket handlingsrom det er mulig å skape innen NTP og samtidig hvordan få virkemiddelapparatet til å støtte bedre opp under forskning innen prosjekt med tilhørende prosesser.

Statsråden pekte på at vår henvendelse kom på et riktig tidspunkt, siden de var tungt inne i NTP-arbeidet. Våre tanker om hva som måtte legges til grunn for å skape ønsket utvikling var godt forankret i departementet slik at de hadde et godt grunnlag til å se det samme som oss.

I tillegg ble Transport21-rapporten om strategi for forskning, utvikling og innovasjon i transportsektoren, rettet mot myndigheter diskutert. Rapporten var bestilt av Samferdselsdepartementet og ble skrevet i regi av Forskningsrådet. Prosjekt Norge pekte på at det ville være naturlig at de tok del i videreføringen av dette arbeidet.

Administrerende direktør Liv Kari Skudal Hansteen i RIF sier rapporten kommer med mange anbefalinger til myndighetene som anleggsnæringen lenge også har ønsket seg. En av de konkrete anbefalingene fra Transport21 er blant annet at tre prosent eller mer av midlene i NTP bør øremerkes for forskning og innovasjon.

Statsråden var positiv til videre samarbeid og det ble avtalt at departementet skulle ta kontakt med Prosjekt Norge for videreføring av dette.

Viser til artikkel i Bygg.no.


Læring i prosjektbaserte organisasjoner - del 2

Presentasjon:

Med Bassam Hussein, Førsteamanuensis ved NTNU, Maskinteknikk og produksjon (MTP). I denne samlingen tok vi for oss læring mellom prosjekter (inter-project learning) i organisasjoner.

Problemstilling: Hva må til for å fange opp, spre og gjenbruke erfaringer og kunnskaper fra ett prosjekt til det neste, eller til resten av organisasjonen?

Det ble bl.a. presentert et rammeverk for identifisering av lessons-learned fra prosjekter som kan muliggjøre gjenbruk av kunnskaper og erfaringer mellom prosjekter.

Konklusjoner fra dagens tema:

  • Relevansen av læringspunktene for fremtidige prosjekter bør være sikret
  • Utvikle egne indikatorer for å vurdere effekten av læring på individ-, prosjekt- og organisasjonsnivå
  • Alle i prosjektet, fra enkeltpersoner, team og toppledelse skal ha tilgang til forskjellige forum, møtepunkt, prosjektgjennomganger eller uformelle læringsmiljøer
  • Forumene skal gi mulighet for enkeltpersoner å forklare åpent hvorfor noen ganger ting har gått feil eller rett, ikke bare hva som kan gå galt eller riktig
  • Møtene bør ordnes på tvers av prosjekter med jevne mellomrom for å oppmuntre og understreke viktigheten av å dele kunnskap
  • Kompetanseutviklingsprogrammer bør inkluderer økter om leksjoner fra tidligere prosjekter.
  • Koble til og integrere individenes kunnskap krever mye mer oppmerksomhet til holdninger enn fokus på f. eks  å etablere flere prosedyrer, rutiner, rapporter, prosjektgjennomgang, systemer eller å bygge kunnskapsregister
  • Anerkjenn det organiske forholdet mellom læring og forbedret ytelse

 

Det er stor interesse for temaet og derfor planlegges også en egen KunnskapsArena om læring i/fra prosjekter. Første møte:  24. mars. Meld deg på.

 

Hvilke tema kan du tenke deg å få på den agendaen? Gi innspill her:


Endringsledelse og digital transformasjon: Del 4: Internorganiserte prosjektteam og digitale endringsreiser. Opptak og presentasjon.

Hva innebærer egentlig digital transformasjon for større prosjekter? Hvilke trusler innebærer ny teknologi og hvilke hjelpemidler har vi allerede tilgjengelig for å skape nye muligheter?

Paradoksalt nok fører økt digitalisering til større krav til samarbeid. Dette stiller større krav til ledelse, team-utvikling, endringsarbeid og nye former for prosjektstyring hvor tillit og transparens er viktige stikkord. Suksess fordrer at reelt prosjektsamarbeid starter tidlig og gjerne før prosjektet starter.

Vi takker Endre Sjøvold og Johan Arnt Vatnan for et meget godt og engasjerende webinar. Det ble understreket ved mange gode tilbakemeldinger fra de 60-70 personer som deltok.

På Prosjekt Norges youtube-kanal finner du opptaket.

Johan Arnt Vatnan er utbyggingsdirektør i Nye Veier, del av Nye Veiers ledergruppe med ansvar for porteføljen på E18 og E6 i Trøndelag. Han har tidligere erfaring fra ledende stillinger i NCC, Helsebygg Midt-Norge med St. Olavs Hospital, Skanska, og MetierOEC ved ledelse av store investeringsprosjekter og porteføljer innen bygg, anlegg og IKT. Sentralt de siste 10-årene har vært innføring av nye gjennomføringsmodeller, digital samhandling med utvikling av BIM og AIM samt Lean construction. Formell bakgrunn er siv. Ing. NTNU med tilleggsutdannelse innen økonomi og prosjektledelse.

Johan Arnt Vatnan er utbyggingsdirektør i Nye Veier, del av Nye Veiers ledergruppe med ansvar for porteføljen på E18 og E6 i Trøndelag. Han har tidligere erfaring fra ledende stillinger i NCC, Helsebygg Midt-Norge med St. Olavs Hospital, Skanska, og MetierOEC ved ledelse av store investeringsprosjekter og porteføljer innen bygg, anlegg og IKT. Sentralt de siste 10-årene har vært innføring av nye gjennomføringsmodeller, digital samhandling med utvikling av BIM og AIM samt Lean construction. Formell bakgrunn er siv. Ing. NTNU med tilleggsutdannelse innen økonomi og prosjektledelse.


Presentasjoner fra møte i KA Porteføljestyring - Virksomhetsstyring 16.12.20, med Ingrid Dahl Hovland og Martin Smestad Foss...

Dagens tema var som vanlig engasjerende, og 46 personer var påmeldt.  Tusen takk til Ingrid Dahl Hovland (Vegvesenet) og Martin Smestad Foss (IFE) som tok for seg virksomhetsstyring og porteføljestyring fra praktiske og og forskningsmessige utgangspunkt. Det hele ble som vanlig godt ledet av KA-leder Jon Lereim.

Det var stor oppslutning om at denne KA PFS bør fortsette i 2021.  Følg med på hjemmesiden og i nyhetsbrevene.

Ønsker du invitasjon til denne KunnskapsArenaen og/eller bidra med innlegg – ikke nød med å ta kontakt.


AI og digital transformasjon, automatisering og interoperabilitet

14. desember arrangerte KA AI i prosjekter sitt 4. møte om kunstig intelligens

David Fürstenberg, Bim-ekspert i COWI og PhD kandidat på NTNU, holdt hovedinnlegget om digital transformasjon, automatisering og interoperabilitet til et lydhørt publikum. Han snakket om kostnadskalkyle som bruksområde og presenterte forskningsresultater fra et aktuelt veiprosjekt. Det var en flott kobling mellom teori og praksis.

David kombinerer prosjektarbeid i COWI med forskning på NTNU gjennom en nærings-PhD med tittelen «Information management and digital transformation in AEC projects«. Her undersøker han modellbasert kostnadskalkyle i norske infrastrukturprosjekter.

Det var 38 påmeldte til dagens møte. Neste møte blir den 3 februar, med stipendiat Sofie Bang som vil presentere «Bruk av AI for avfallsreduksjon i byggeprosjekter». Meld deg på.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Mer innovasjon og utvikling i BA-næringen ved gjentakende samarbeid

Hva er koblingen mellom innovasjon og gjentakende samarbeid? Jo, forskning viser at læring og utvikling i prosjektbaserte organisasjoner i stor grad skjer i det daglige arbeidet.

Kunnskap og erfaring utviklet i et prosjekt er ikke alltid like lett å overføre til neste prosjekt, fordi kunnskapen ligger lagret i hodene og relasjonene til folkene som har deltatt i prosjektet. Sannsynligheten for kunnskapsoverføring øker derfor når samarbeid gjentas ved relativt like arbeidsoppgaver og prosjekter. Slik kunnskapsoverføring er særlig viktig for prosessinnovasjoner, dvs. endring i produksjonsprosesser og samarbeidsmåter.

Gjentakende samarbeid mellom prosjekterende og entreprenører, særlig med de samme personene, er ikke spesielt vanlig i bygg- og anleggsnæringen (BA). Mye av dette henger sammen med gjennomføringsmodeller og konkurransereguleringer som motvirker mulighetene for å gjenta samarbeid. Det hindrer læring, utvikling og innovasjon i BA-næringen.

Les hele innlegget om forskningsprosjektet som er utført av Ragnhild Kvålshaugen, Anna R.S. Swärd og Petrine Djupvik-Flaa, Senter for byggenæringen, Handelshøyskolen BI i bygg.no.

 


Måle effekter av digitalisering i den norske byggenæringen - Sluttrapport (november 2020)

"Måle effekter av digitalisering i den norske byggenæringen" er publisert.

Forskerteamet bak forprosjektet er Ragnhild Kvålshaugen, Sergejs Groskovs og Petrine Djupvik-Flaa, alle BI,  og Sujesh Sujan, NTNU

En digital byggeprosess

Det digitale veikartet fra 2017 beskriver fire forutsetninger som må ligge til grunn for at næringen skal bli heldigitalisert:

  • Etablere felles digital plattform med felleskomponenter for bygge- og anleggsprosjekter
  • Sørge for at norske standarder og lover og regler blir tilrettelagt for digital samhandling
  • Kompetanseutvikling i bedrift og utdanningssystemet
  • Realisere gevinster ved å spre beste praksis om digitale arbeidsprosesser og forretningsmodeller, og måle effekten av dette.

Vi vet at gevinster fra digitalisering skapes i ulike faser i byggeprosessen og ikke minst i grensesnittene mellom aktørene. Fasenormen utviklet av Bygg21 tydeliggjør hvilke faser og hvilke aktører som normalt inngår i en byggeprosess. Antydning til kjerneprosesser finner vi her; finansiering av byggeriet, design og planlegging av byggeriet, godkjenning av byggeriet, produksjon av byggeriet, og drift og vedlikehold av byggeriet.

Dette forprosjektet har sett på hvordan effekten av digitalisering kan måles. Planen er å videreføre dette i et nytt og større hovedprosjekt.

Mål med forprosjektet

Målet med forprosjektet har for det første vært å gjøre en systematisk litteraturstudie for å undersøke i hvilken grad og hvordan gevinster av digitalisering i bygg- og anleggsnæringen har vært målt og studert. Videre ønsker vi å vurdere hvordan forskningsdesignet av en slik studie kan se ut og hvorvidt det er realistiske å gjennomføre en slik studie i Norge; synes relevante virksomheter dette er nyttig, er de villig til å bidra med data, har de relevant data tilgjengelig fra sine prosjekter?

Rapport fra forprosjektet finnes her.

En presentasjon av resultatene av forprosjektet finnes her.

Mål med den endelige studien

Målet er å utvikle en metode for gevinstberegninger av digitalisering i kjerneprosesser i byggeprosess, og gjennomføre en stor kvantitativ studie for å måle effekter av digitalisering. BAE-næringen har gjennomført betydelige investeringer i BIM og samarbeids-relaterte arbeidsmetoder (f.eks. Virtual Design and Construction (VDC), Lean og andre lignende konsepter). Likevel, det mangler en klar og målbar forståelse av forretnings-verdien til disse investeringene. Denne studien tar sikte på å samle inn data på prosjektnivå og bruke statistiske metoder for å få frem effekter av digitalisering på tid, kost, kvalitet, klimaavtrykk og andre relevant ytelsesfaktorer i byggeprosjekter. For å få robuste funn, ønsker vi å samle inn og analysere data fra mange bygg- og anleggs- /infrastruktur prosjekter og involverte aktører.


Forskning viser at..... . . .forenkling kan realisere tidsgevinster i digitaliseringsprosjekter ...

Nysgjerrig på gevinstrealisering i digitaliseringsprosjekter?

Visse prosjekter byr på ekstra utfordringer fordi gevinstene er såkalte fragmenterte tidsgevinster. Det er tidsgevinster som for en organisasjon samlet sett er store, men som må realiseres ved at mange medarbeidere må endre sin arbeidshverdag og dermed spare litt tid hver. Hvordan gjør man det?

Sjekk ut anbefalingene fra en fersk studie av Jon Skriubakken, Leif Skiftenes Flak og Erling S. Andersen i spalten vår «Forskning viser at ….»


Tidlig involvering av entreprenør (Del 3 av 3). BVP

Note: Wondimus presentasjon er oppdatert med endringer 15.12.20

Drøyt 50 personer hadde meldt seg på dagens webinar i serien Tidlig Involvering av entreprenør – med tema Best Value Procurement. Dette temaet engasjerer og det ble godt reflektert i gode spørsmål og diskusjoner.  Det liker vi.

Serien ledes av Paulos Wondimu som presenterte metodikken og fordeler/ulemper.  Agnar Johansen presenterte studien «Grad av frihet til tidlig involvering av entreprenør» og masteroppgaven «Best Value Procurement: Anskaffelsen E6 Roterud – Storhove». Presentasjonene finner du som lenke bak illustrasjonene.