Bygg- og miljødagen på NTNU åpnes for alle 16. april

Utdrag fra Bygg.no, 12.04.18.

Leder Knut Reidulff (oppe, fra venstre), nestleder Haakon Blakstad Pedersen, økonomiansvarlig Hilde Nedland, bedriftsansvarlig Nina Kvale (nede, fra venstre), dagarrangementansvarlig Helga Løset Skodjereite, kveldsarrangementansvarlig Oda Mohus og PR-ansvarlig MarteTollefsen Schia. Foto: BM-dagen

På BM-dagen vil bedriftene komme i kontakt med byggstudenter fra NTNU Trondheim, Ålesund og Gjøvik.

Studenter fra andre studier som er relevante for byggenæringen er også kjent for å komme, og vi forventer over 1.000 deltagende studenter på dagsarrangementet i år, uttaler Knut Reidulff, leder for BM-dagen 2018, til Byggeindustrien.

Påmeldingen åpnet 4. april for bedrifter innenfor Næringslivsringen.

Påmelding her.


Byggeplasskontroll skal hindre kriminelle å komme inn på byggeplassen

Norges tre største entreprenører har inngått et unikt samarbeid om digitalt kontrollsystem for byggeplassen. Vi konkurrerer ikke på seriøsitet, og vi konkurrerer ikke på sikkerhet, sier Skanska Norge-konsernsjef Ståle Rød.

Oslo kommune lanserte i februar i fjor et digitalt system for byggeplassregistrering (HMSREG), kalt Selma, og noen måneder senere kom Veidekke med sin egen utgave tilpasset entreprenørens behov.

HMSREG er en løsning som digitaliserer oppfølging av seriøsitetstiltak og forpliktelser i Byggherreforskriften, og baserer seg på at informasjon fra HMS-kort, Brønnøysundregistrene, og Startbank samles, kontrolleres og oppdateres i sanntid. Personell på byggeplassen kan forhåndsregistreres, og det blir lettere for hovedentreprenør å kontrollere at alt personell på byggeplassen innehar gyldige HMS-kort, sikkerhetsopplæring og kompetanse. Systemet gir også informasjon om hvor mange fagarbeidere, lærlinger og ufaglærte som befinner seg på prosjektet.

Les mer i bygg.no...

«De kriminelle kan stille med en trailer full av maling og arbeidere»

Prosjekt Norge har gående et forskningsprosjekt: Kartlegging av mulighetsrom for kriminell adferd i norsk BAE-næring

 


Forskningsrapport: Industrialisering av byggeprosesser

Hva rører seg i dag på feltet industrialiserte byggeprosesser, og hva kan man vente seg i tiden som kommer? Teknologiutvikling, et tøffere og mer globalt marked og behovet for større kostnadseffektivitet er blant flere grunner til at industrialisering igjen er høyt oppe på agendaen i den norske BA-næringen. I en rapport utarbeidet av SINTEF Byggforsk, NTNU og SINTEF Raufoss Manufacturing er den industrialiserte byggeprosessen kartlagt både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg blir det sett inn i krystallkulen og gitt noen framtidsperspektiver.

For å lese hele rapporten, klikk her.

Fem dimensjoner
Industrialiserte byggeprosesser er på ingen måte noe nytt. Likevel er det ingen klar enighet om hva som faktisk ligger i begrepet. Rapporten gir en bedre forståelse og beskriver industrialiserte byggeprosesser ved hjelp av fem dimensjoner, organisering, skala, teknologibruk, automatisering og variasjon. Ved å se disse i sammenheng, vil det gi et bilde av graden av industrialisering i byggeprosessene.

Utvikling gjennom Lean, kvalitetsledelse og 3D-printing
Hva rører seg i BA-næringen innen forskning og praksis? Feltet er i stor utvikling både nasjonalt og internasjonalt. Det er etablerte FoU miljø i flere land og samarbeid mellom ledende universiteter over hele verden. Rapporten viser til flere pågående prosjekter fra både akademia og praksis, og gir en smakebit på utviklingsfronten. Lean, kvalitetsledelse og on-site produksjon ved hjelp av 3D-printing går igjen som hete tema, samt konsepter som Flying Factories og DFMA.

Kompetanseutvikling fra andre bransjer
Læring fra andre bransjer blir mer og mer viktig i industrialiseringen av BA-næringen. Der spesielt kompetanseoverføring fra bransjer som har gått fra en håndverk til industrialiserte prosesser er viktig. I rapporten blir det sett på hvordan metoder som skreddersøm fra møbelbransjen og Engineer-to-Order fra skipsindustrien kan gi nyttig læring i utviklingen av industrialiserte byggeprosesser.

En fremtid preget av automatisering og kundetilpasning
Hvordan ser fremtiden ut i BA-næringen, hvilke utviklingstrender ser man i dag? På bakgrunn av analysene gjort i arbeidet med rapporten er det identifisert flere trender for fremtiden. Ny teknologi fører til langt mer automatiserte prosesser, med tilhørende utfordringer knyttet til IT-struktur, globale marked og arbeidsplasser. Man ser et trendskifte fra at industrialisering assosieres med standardiserte sluttprodukter, til at industrialiserte prosesser assosieres med sluttprodukter som har høy grad av tilpasning og variasjon. I tillegg blir den industrielle tankegangen med komponentbaserte produkter utfordret av ny teknologi som muliggjør sømløse produkter.


Rapporten oppsummerer Fase 1 og Fase 2 i en kartlegging av status og trender;

Fase 1 var utarbeidelsen av en rapport bestilt og finansiert av BAE-programmet om temaet.
Arbeidet ble utført første halvår 2016, og rapporten ble levert i endelig versjon september
2016.

Fase 2 har vært å sende rapporten ut til aktører i næringen på høring og deretter gi ut
rapporten som denne rapporten. Medlemmene i nettverket Bygdin – Bygge- og
anleggsnæringens industrialiseringsarena – ble valgt ut som høringsinstanser. Arbeidet er
finansiert gjennom nettverket Bygdin.

Les mer om Bygdin HER.


«De kriminelle kan stille med en trailer full av maling og arbeidere»

Når tidspresset er stort og man trues av dagbøter, er det lett å la seg friste av useriøse selskaper som kan ta jobben raskt.

Det mener tidligere Aftenposten-journalist og forfatter av boka «Svartmaling», Einar Haakaas. Sammen med fagforeningsmann og tidligere Støre-rådgiver, Jonas Bals, er han gjest i podkasten «Byggeplassen» der kriminelle nettverk i norsk byggenæring er tema. Blant annet forteller journalisten og forfatteren om hvordan et Facebook-bilde en kosovo-albansk kriminell badende med en Corona i hånda, ble inngangen til en større opprulling i Aftenposten
Les hele artikkelen i bygg.no

Prosjekt Norge har gående et forskningsprosjekt: Kartlegging av mulighetsrom for kriminell adferd i norsk BAE-næring


De tre første Bygg21-rapportene overlevert til statsråd Mæland

Mandag fikk kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland overlevert de tre første Bygg21-rapportene med forslag til forbedringer i bygge- og eiendomssektoren.

Dermed har halvparten av de seks arbeidsgruppene levert sine rapporter – de neste tre rapportene blir overlevert neste år.

Det er tre bredt sammensatte grupper med folk i og rundt byggenæringen som har utformet disse rapportene – et arbeid som er gjort på oppdrag fra Bygg21.

De tre rapportene har fått navnene:
* En god start - beste praksis for plan og byggeprosesser
* Enkelt og presist - nødvendig kunnskap om bygg- og eiendomsnæringens utvikling
* Gode bygg og områder - for helsa, miljøet og lommeboka

Ni råd
Monica Mæland fikk overlevert ni konkrete forslag til forbedringer i bygge- og eiendomssektoren. De tre gruppene har i sitt arbeid jobbet grundig med å analysere beste praksis og finne fram til konkrete tiltak som vil forbedre bygge- og eiendomssektoren. Les mer i bygg.no

 

 

 


Forskningsrapport: INPRO - Økt kompleksitet, nye krav til energi og bærekraft, samt ny teknologi er en utfordring for produktivitet og kvalitet.

INPRO: Ny kunnskap om prosjekter

I fire år har ansatte i Veidekke sammen med flere samarbeidspartnere jobbet i forsknings og utviklings-prosjektet INPRO - «Integrert metodikk for prosjekteringsledelse». Formålet er å øke kompetansen innen prosjektarbeid. Rapporten tar for seg flere temaer knyttet til prosjekteringsledelse, blant annet suksessfaktorer i tidligfasen, kommunikasjon mellom prosjektering og produksjon, forbedring av prosjektprosessen, og viktigheten av læring og kunnskapsoverføring i prosjekter. For å lese mer, se hele sluttrapporten her.

Deler av prosjektgruppa

Den avgjørende fasen i byggeprosjekter
Kompleksiteten i prosjektene øker med nye krav til energi og bærekraft, ny teknologi skal tilpasses og bransjen utfordres stadig i forhold til produktivitet og kvalitet. For å lykkes med å svare på disse utfordringene må grepene tas tidlig i prosjektet. I tidligfasen har man størst påvirkningsmulighet på prosjektet, men denne fasen også sett på som den mest krevende å lede. Det er her grunnlaget for verdiskaping både for eier og øvrige aktører i prosjektet blir lagt. Prosjektledelse i tidligfasen er avgjørende, og Ph.d-stipendiat Vegard Knotten har identifisert 10 suksessfaktorer for tidligfasen: kommunikasjon, beslutninger, planlegging, kunde, grensesnitt, team, risiko, kunnskapsstyring, HMS-fokus og evaluering.

Kommunikasjon, den aller viktigste suksessfaktoren
22 prosjekteringsledere har rangerte de 10 suksessfaktorene, der kommunikasjon kom ut som den viktigste. Kommunikasjon er selve driveren i byggeprosjekter og avgjørende for prosjektets suksess. Ph.d-stipendiat Fredrik Svalestuen har i rapporten sett nærmere på kommunikasjon mellom prosjektering og produksjon i byggeprosjekter. Og legger vekt på viktigheten av at informasjonen treffer de den er tiltenkt, i et format som er best egnet og gjennom en kommunikasjonskanal som er åpen for direkte tilbakemelding.

Forbedring av prosjekteringsprosessen underveis i prosjektet
Videre i rapporten blir det tatt opp hvordan man kan oppnå evaluering underveis i prosjektet og ikke bare ved prosjektslutt. Vegard Knotten har sett på bruken av gjensidig evaluering. Det er en forbedringsprosess som fokuserer på at alle de viktigste aktørene i prosjekteringsprosessen skal få mene noe om hverandre og hvordan man jobber for å nå prosjektets mål. Dette krever at prosjekteringsteamet har satt seg noen felles mål, at det er en vilje til forbedring samt at det planlegges for forbedringsarbeid på lik linje med annet arbeid i prosjekteringsprosessen.

Læring og kunnskapsoverføring på tvers av disipliner
Rapporten og arbeidet har gitt ny kunnskap om viktigheten av kunnskapsoverføring. I prosjektering av komplekse prosjekter er etablering av felles arenaer for læring på tvers av disipliner viktig. Der det vektlegges en prosjekteringsledelse med læringsperspektiv som legger opp til strukturer med tett kontakt og felles modning på tverrfaglige problemer. Bruk av arbeidspakker, sprinter og selvorganiserte grupper er noen av metodene brukt for å legge til rette for god læring og kunnskapsoverføring.

En mer effektiv kompleksitetshåndtering
Andre tema som blir belyst i rapporten er blant annet samhandling. Lars Andersen har sett på hvordan samhandling kan koordineres og håndtere kompleksitet mer effektiv enn en top-down styring.