Underentreprenører og kampen mot kriminell adferd i norsk BAE-næring

Seriøse underentreprenører innen BAE-næringer er trolig de som merker press fra kriminelle og useriøse aktører best. Likevel blir deres stemmer sjelden hørt utover sporadiske nyhetssaker. "Underentreprenører og kampen mot kriminell adferd i norsk BAE-næring" gjør noe med dette gjennom å ta underentreprenører som kunnskapskilde og potensiell tiltaksdriver på alvor. Prosjektet er en videreføring av prosjektet "Kartlegging av mulighetsrom for kriminell adferd i norsk BAE-næring".

Rapporter fra så vel politiet som forskning viser at seriøse underentreprenører møter problemer fra aktører som beveger seg på kanten av eller utenfor loven deres daglige virke – samtidig blir de sjeldent hørt i sammenhenger hvor tiltak mot slik adferd fremmes. Dette gjelder både deres problemforståelse og deres forslag til tiltak. Departementenes Strategi mot arbeidslivskriminalitet (revidert 13. feb. 2017) er et godt eksempel på dette. Underentreprenører omtales her snarere som utfordrende å håndtere for byggherrer enn som kilde til kunnskap vedrørende problemer som mange opplever på kroppen daglig.  Kunnskapsbasen som offentlige aktører har innført tiltak mot arbeidslivskriminalitet på bakgrunn av fremstår i lys av dette mangelfull. En omfattende litteraturstudie (Lohne et al., under review) viser at underentreprenørperspektivet – i betydningen underentreprenører som kunnskapskilder for effektiv kriminalitetsbekjempelse – knapt er analysert i internasjonal forskningssammenheng.

Resultater publisert og under publisering i kjølvannet av prosjektet "Kartlegging av mulighetsrom for kriminell adferd i norsk BAE-næring" viser en betydelig forskjell i virkelighetsoppfatning mellom aktører som har sentrale lederstillinger i store organisasjoner i BAE-næringen og de som utfører arbeid på byggeplass. Et gjennomgående trekk i de analyser som er gjennomført er at mens sentrale ledere typisk forsikrer om stor tiltro til egenkontrollsystemer o.l., beskriver operative ledd mange måter å omgå disse på – og som de vet blir brukt. Det sentrale poeng her er imidlertid ikke de konkrete handlinger som fører til uønsket/ulovlig adferd; snarere er det vesentlige at virkelighetsoppfatningen allerede iverksatte tiltak baserer seg på ikke tar inn vesentlige innsikter fra «grasrota» i byggebransjen. 

Analysene utføres i henhold til tre akser, valgt for å strukturere underentreprenørers respons i henhold til hva den internasjonale forskningslitteraturen angir som særlig viktig innen feltet arbeidslivskriminalitet. Disse aksene er: 1) overordnet organisering av byggeprosjekter og utfordringer underentreprenører møter ved konkurranse med useriøse aktører gjennom typiske kontraktsutforminger; 2) en vurdering av kontrollsystemer og –tiltak allerede gjennomført av kontrolletatene (i hovedsak på byggeplass) og 3) en vurdering av hvilke ikke-monetære insentivsystemer som påvirker bruken av useriøse aktører.

Prosjektet har oppstart høst 2017.